KOLS – kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS betyr kronisk obstruktiv lungesykdom, og kjennetegnes av at luftsirkulasjonen i lungene er nedsatt. Begrepet KOLS inkluderer tilstanden kronisk bronkitt og emfysem. Det er mest vanlig at man har en kombinasjon av disse to. 

Hvorfor får man det?

Ved KOLS har det oppstått en kronisk betennelse i de øvre og nedre luftveiene, såkalt kronisk bronkitt, som har gjort luftrørene for trange. Betennelsen har skadet det beskyttende laget som vanligvis dekker slimhinnene i luftveiene, samt de flimmerhårene som er viktige for at slim skal kunne transporteres vekk fra lungene. Ved emfysem er de små alveolene skadet. Lungene mister elastisiteten og det blir vanskelig å puste. Når passasjen av oksygen til blodet blir dårlig oppstår oksygenmangel. 

Den dominerende grunnen til KOLS er røyking. Nærmere 90% av alle som får KOLS er, eller har vært, røykere i lengre tid. Dersom en har vært utsatt for passiv røyking, luftforurensing eller hatt tunge luftveisinfeksjoner gjentatte ganger som barn, har man også lettere for å utvikle KOLS. 

Symptomer

KOLS begynner som oftest med kronisk bronkitt. Det begynner å pipe i brystet, man hoster slim i forbindelse med forkjølelse og etter hvert også i lengre perioder etterpå. Man kan også oppleve en tranghetsfølelse i brystet. Emfysem utvikles som regel senere og har lignende symptomer. 

Ved alvorlig KOLS får man disse symptomene også uten at man er forkjøla. Ettersom kroppens oksygentilgang ikke er optimal, kan man få blå lepper, hovne ben og åndenød. 

Hvordan stilles diagnosen?

Dersom man gjenkjenner symptomene bør man kontakte lege for undersøkelse. Diagnosen stilles ved at man får blåse i et spirometer – et apparat som måler lungenes funksjon. Ved undersøkelsen finner legen ut av hvor mye luft som kommer inn og ut av lungene, og hvor fort luften passerer. 

Hvilke behandlinger finnes?

Det finnes ingen behandling for KOLS, men det finnes lindrende behandlinger. For deg som røyker er den beste medisinen å slutte med én gang. Slik hindrer du forverring av tilstanden. For lindring av symptomene finnes flere forskjellige legemidler. Visse utvider luftveiene, mens andre virker slimløsende. Antibiotika mot infeksjoner i luftveiene kan også være en løsning. Eventuelt kan man få oksygentilførsel i ulike former. Det er mulig å operere lungeemfysem med gode resultater. Rehabilitering består ofte av næringsrik kost, mosjon og pusteøvelser som øker velværet og livskvaliteten. 

Berits historie: Plutselig var vi på et sykehjem…

Nesten alle røykte i de gamle filmene. Selv har jeg røyka i 30 år, kunne ikke gå på kino uten røykepause. En dag lyktes jeg å slutte. To måneder senere ble jeg forkjøla og fikk pusteproblemer – da dro jeg på sykehuset. Der ble lungeemfysem konstatert. Jeg fikk sjokk! Den første tiden etter diagnosen skjemtes jeg, men jeg fikk god støtte og informasjon fra sykehuset via KOLS-skolen (som jeg tror finnes på de fleste store lungeavdelinger). Jo mer man vet om sykdommen sin, desto lettere er det å leve med den. Det er viktig å ikke gi opp og låse seg inne. Man kan ikke leve som før, men man kan lære seg å ta det litt roligere. 

Nå er det fem år siden jeg fikk diagnosen, og jeg har 30 % pustekapasitet igjen. Men jeg jobber fortsatt halv stilling på biblioteket. Dessuten er jeg med i en av Hjerte- og lungesykes lokalforeninger. Det er fint å treffe likesinnede mennesker som vet hva det handler om – jeg har fått en helt ny omgangskrets. Vi har kondisjonsfremmende gym og reiser på bussturer sammen… Plutselig var vi på et sykehjem på landet – der var lufta som fløyel. 

Sommeren er lettere enn vinteren, bare den ikke blir for fuktig og varm, for da får jeg vanskeligheter med å puste. Betennelser kan også være problematiske. Reiser jeg med buss eller tog, passer jeg på at jeg ikke setter meg ved siden av en forkjøla person. Jeg vil jo fortsette å puste. 

Berit – har levd med lungeemfysem i flere år.