Kløe

Kløe kan skyldes en hudsykdom. I denne korte artikkelen har vi satt fokus på generell kløe, uten sammenheng med hudsykdom eller lignende.  

Klinisk bilde

Ved generell kløe behøver der ikke å være hudforandringer. Derimot kan det oppstå kloremerker og sår, slik at det dannes arr. I spesielt vanskelige tilfeller kan kraftigere arr oppstå i kloremerkene (slik som nevrotiske excorasjoner) og i mer langvarige tilfeller kan man få knuter i huden (slik som prurigo nodularis). Noen ganger kan intens kløe være begrenset til kun en underarm (brachioradial kløe) eller et område på ryggen (notalgi parestetica).

Sykdomsårsak 

Det kan være mange årsaker til kløe, men ofte finner man ingen spesifikk årsak til tross for utredning. Hudens tilbøyelighet til å bli tørr og klø varierer fra individ til individ. Tørr vinterhud klør, det samme gjør tørr hud hos eldre personer, eller hos de som bader eller dusjer for mye. Kløe på leggene for eksempel skyldes nesten alltid tørr hud. Iblant kan en generell kløe være et symptom på psykisk stress. En klinisk utredning av kløe begynner ofte med blodprøver for å utelukke underliggende sykdommer. Dette kan være metabolske sykdommer som feil på skjoldbruskkjertelen, blod-, lever-, eller nyresykdommer. I tillegg vurderer man visse medisiner og behandlinger med medikamenter som har kløe som en bivirkning. En spesiell form for elveblest (dermografisk urtikaria) oppleves kun som kløe og utslett ved berøring. Intensiv kløe på underarmen (brachioradial kløe) er vanligvis en solskade, men kan i likhet med et avgrenset kløende område på ryggen (notalgia parestetica), skyldes en form for nerveskade. Ofte avsluttes utredningen uten å ha kunnet påvise en klar årsak. Da må man i så fall fokusere helt og holdent på en lindrende behandling. 

Forløp 

Kløen kan iblant være svært langvarig og pågå i mange år. 

Behandling

Behandlingen fokuserer på å unngå for mye bad og dusjing. Ikke bruk såpe hver eneste gang. Det er viktig å bruke mykgjørende midler (kremer eller salver) daglig og regelmessig. Lindrende kremer som stanser kløen kan også anbefales. Svette og varme, tette klær bør unngås. Kløelindrende medikamenter som antihistaminer, som hjelper bra mot for eksempel elveblest, har dårligere effekt ved generell kløe. Antihistaminer med en sløvende (sedativ) effekt kan innimellom gi en viss lindring. Alvorlig generell kløe på grunn av eksempelvis en blod- eller nyresykdom kan behandles med medisinsk lysbehandling (UVB).

Er kløen avgrenset til et spesifikt hudområde kan en ny metode, kutan områdestimulering (CFS), noen ganger benyttes. Transkutan elektronisk nervestimulering (TENS) og akupunktur har blitt testet, men effekten er tvilsom.