Alopecia areata (Håravfall)

Håravfall (alocpecia areata) er en relativt vanlig sykdom som forekommer i alle aldre. 80% av tilfellene opptrer mellom 5 – 40 års alderen. Sykdommen kjennetegnes av flekkvis håravfall med helt bare flekker i hodebunnen. Flekkene varierer i størrelse fra noen få til flere centimeter i diameter. Én eller flere flekker kan forekomme.

Iblant kan håravfallet bli betydelig og omfatte øyenbryn, øyenvipper og annet kroppshår. Huden på de bare flekkene er helt normal, jevn og myk, uten tegn til rødhet eller annen irritasjon.

Sykdomsårsak

Den direkte årsaken er ukjent. Håravfall anses å være en såkalt autoimmun sykdom som innebærer at kroppen blir overfølsom for sitt eget vev, i dette tilfellet hårsekkene. Hårsekkene slipper fra seg hårstrå og går deretter inn i en hvileperiode innen de på nytt danner nye hårstrå. Hvileperioden varer som regel fra 6 – 12 måneder, iblant lengre. Personer med alopecia areata er vanligvis helt friske ellers og en omfattende laboratorieundersøkelse er som regel unødvendig. Det kan ha forekommet lignende tilfeller hos slektninger.

Stressfaktorer blir ofte anført som den utløsende faktoren. Som regel forutsetter dette at det har skjedd en mer spesiell, alvorlig hendelse, selv om andre psykologiske faktorer også kan spille inn.

Forløp

I de aller fleste tilfellene vokser håret ut igjen etter 6-12 måneder, selv om det iblant kan drøye lenger. Hvordan sykdommen utvikler seg i hvert enkelt tilfelle, er umulig å si på forhånd. Enkelte flekker med begrenset vekst over lenger tid er et godt tegn og bruker å bli bra igjen. Tilbakefall kan likevel forekomme senere i livet.

I mer spesielle tilfeller kan nye flekker fortsatt forekomme. Personer med atopisk legning, det vil si tendenser til astma, høysnue eller atopisk dermatitt, kan utvikle et mer gjenstridig og omfattende håravfall, spesielt dersom det forekommer før puberteten.

Behandling

Man bør huske at hårsekkene ikke er skadet for alltid, de bare hviler. Det savnes effektive måter å få dem ut av hvilefasen og danne hårstrå på nytt. Gjennom årene har vitamin- og mineralpreparater, patentmedisiner og spesialhårvann blitt prøvd uten effekt. Noen dokumentert effekt av laserbehandling finnes heller ikke. Kortison fremmer hårveksten, og sterke kortisonpreparater blir brukt ved lokalbehandling av flekkene, men resultatet er svært varierende.  

I utlandet er gode resultater blitt oppnådd ved å fremkalle eksem i de bare flekkene med ulike kjemiske midler. Metoden er ikke helt enkel å håndtere og er derfor ikke blitt anvendt i særlig grad her til lands. Det er viktig ikke å øke byrden ytterligere ved å gi falske forhåpninger om forløp og behandling ved en i utgangspunktet problemfylt sykdomstilstand.