I begrepet atopi ligger en tendens til å utvikle flere av tre nær beslektede arvelige sykdomstilstander: eksem, høysnue og astma. Allergi overfor pelsdyr og pollen kan derfor forekomme, samt oversensitivitet for visse matvarer.
Sykdomsårsak
Den viktigste årsaken er en arvelig belastning som gir deg ekstra følsom og tørr, kløende, eksemsutsatt hud. Utover dette finnes en rekke årsaksfaktorer som av og til kan fremkalle nye eksemforandringer. Hit hører klimafaktorer, sterk varme eller kulde, fysiske anstrengelser med svetting, varme tette klær, ullplagg, uttørking av for mye bading og dusjing, psykiske faktorer og stress, infeksjoner, allergener i maten eller i luften med mer. Iblant er det den ene faktoren som gjør utslaget, i andre tilfeller en annen. Derfor kan man aldri peke ut én eller bare et par klare årsaker til eksemet. Mange faktorer virker sammen.
Kostholdets betydning for eksemet er omdiskutert. Hos små barn kan det forekomme reaksjoner ved å spise matvarer som egg, melk, fisk, sitrusfrukter, appelsin, tomat, steinfrukt (eple og pære, med flere), gulrot og nøtter. Hos eldre barn og voksne blir disse symptomene mer og mer sjeldne. Allergi for egg, fisk og nøtter kan vare helt opp i voksen alder.
Klinisk bilde
Kløingen er hovedsymptomet med påfølgende utbrudd. Eksemet har ulik karakter avhengig av barnets alder. Tidlig, opp til toårsalderen, er det mer diffust spredt på kroppen. Senere, ved 2-12 årsalderen, er det ofte sterkere lokalisert til arm- og knehasene, rundt øynene, baksiden av lårene og seteregionen. Voksne får ofte eksem på hendene, men kan også få langvarig eksem i ansiktet, på hals, rygg og bryst.
Sykdomsforløp
Den arvelige tendensen til eksemet kan i dag ennå ikke behandles bort. Derimot kan ulike slags behandlinger få eksemet under kontroll. Eksemet har et svingende forløp uten at man kan påvise noen klar årsak til dette. Det blir ofte bedre om sommeren, på grunn av klimafaktorer, luftige klær, sol og hvile. Prognosen er god på sikt. Man regner med at 80-90 % blir bra av eksemet under oppveksten, men i mer gjenstridige tilfeller kan det fortsette helt opp i voksen alder. På grunn av økt risiko for eksem bør man i sitt fremtidige yrkesvalg unngå yrker som spesielt innebærer belastninger for hendene.
Utredning og diagnose
Tester er sjeldent verdifulle. Atopisk eksem er fremfor alt en klinisk diagnose, det vil si at eksemets utseende, karakter og forløp er mer hensiktsmessige enn å ta diverse prøver. Tester anvendes imidlertid ved utredning av slimhinneallergi som astma og høysnue. Mistanke om matintoleranse bevises best gjennom eliminering, som skal vise en klar forbedring, mens en gjeninnsetting skal vise en klar forverring. Det må gjelde ikke bare ved enkelttilfeller, men hver gang det testes.
Forebyggende behandling
Regelmessig anvendelse av mykgjørende midler er viktig. Dusjing anbefales. Bading er uttørkende og bør derfor unngås. Kløingen fremkaller en ubevisst uvane med å klø seg. Kløingen river opp huden og gjør den verre. Det er på alle måter viktig å bryte denne sirkelen.
Behandling
Kløingen lindres med kløedempende midler, eksemet med kortisonkremer. Legen velger styrke og sammensetting av kortisonpreparatet avhengig av hvor alvorlig eksemet er, lokalisering og om det foreligger en infeksjonskomponent eller ikke.
Iblant kan kortison være utilstrekkelig, fordi den ikke blir tolerert. Det finnes kortisonfrie alternativer i form av salve. Iblant kan behandling med antibiotika behøves i tillegg. Voksne med mer alvorlig eksem kan gis medisinsk lysbehandling. I andre tilfeller benyttes spesifikke immunhemmende midler.
Etterbehandling
Huden må for all fremtid pleies skånsomt med mykgjørende midler. En kortisonbehandling må aldri avbrytes tvert når huden ser frisk ut. Det er viktig at den i stedet trappes langsomt ned. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med kortisonbehandling 1-2 ganger i uken under en lenger tidsperiode for å forhindre tilbakefall.