Livmoren beholder sin form og størrelse gjennom hele livet, med unntak av ved graviditet. I enkelte tilfeller kan livmoren øke i størrelse som følge av knuter bestående av muskelceller og bindevev. Disse kalles myomer eller muskelknuter.
Allment om myomer
Myomer rammer som regel kvinner i fertil alder. Hver femte kvinne i aldersgruppen 35-45 år har opplevd problemer med myomer. Risikoen for muskelknuter kan også øke dersom man er overvektig. Jenter rammes ikke før puberteten.
Myomer er bestandig godartede uavhengig av hvor i livmoren de befinner seg. De kan derimot skape irritasjon gjennom å trykke mot tarmen eller urinblæren, samt være opphav til krampelignende smerter. Smertene er vanligst under menstruasjonen.
Myomer under graviditet
Det er sjelden kvinner får muskelknuter i løpet av svangerskapet, men det kan forekomme. Hvorvidt myomer påvirker graviditeten avhenger av hvor de sitter og hvor store de er. Myomer kan øke risikoen for setefødsel og blødninger.
De fleste kvinner som har myomer får likevel ingen problemer under fødselen. Dersom det skulle vise seg at muskelknutene er til hinder for å bli gravid, kan de opereres bort.
Behandling av myomer
Vanligvis minsker muskelknutene av seg selv etter overgangsalderen, ettersom nivået av det kvinnelige kjønnshormonet synker.
Dersom en kun har små muskelknuter er det sjelden man behøver behandling. I tilfeller der myomene fører til plager, som for eksempel en trykkende følelse eller kraftige menstruasjonsblødninger, bør dette behandles.
I første omgang kan man behandle muskelknutene med medikamenter. Dersom det ikke hjelper, kan man løsne livmorslimhinnen ved hjelp av kirurgi. I siste instans kan det bli aktuelt å fjerne hele, eller deler av livmoren.
Når bør en søke hjelp for myomer?
Kraftige og langvarige menstruasjonsblødninger, tyngdefølelse eller trykk på urinblæren kan komme av muskelknuter. Som oftest er myomer ikke farlige for kroppen, men i visse tilfeller kan de være skadelige. Dersom myomene vokser hurtig eller forårsaker smerte, kan det være et symptom på kreft. Dette er likevel svært uvanlig. I forbindelse med diagnostisering kan det være nødvendig med jevnlige kontroller. Kontrollene gjennomføres for å kartlegge tilveksten av muskelknuter og utføres cirka hver sjette måned i en 2-års periode.