Selve brokken er en utbuktning av bukhinnen, en pose som ligger under huden. Utbuktningen inneholder en del av tynntarmen og fettvev. Har man brokk, presses bukhinnen ut gjennom åpningen i bukveggen. Hos menn og gutter finnes en variant som heter pungbrokk. Da går brokksekken ned i punget i stedet for å ligge i eller ovenfor lysken. En annen variant hos kvinner er lårbrokk. Da går brokkposen ned under huden nedover låret. Brokkens størrelse øker vanligvis med tiden.
Årsaker
Det er tre former for lyskebrokk: Direkte, indirekte og lårbrokk. Finnes det en svakhet i bukveggen, kan bukhinnen av og til bukte utover, og dette gjør at organene i bukhulen havner i ”posen” som er dannet av bukhinnen. Skulle brokken derimot sitte i lysken kalles det for lyskebrokk. På grunn av at mannens sædledere går gjennom muskelmassen ved lysken til pungen, har menn en naturlig svakhet i bukveggen. Derfor er det også vanligere med lyskebrokk hos menn enn hos kvinner. Når brokksekken går langs sædlederen kalles det for et indirekte lyskebrokk. Går derimot brokken gjennom musklene ovenfor lysken, er det et direkte brokk. Når brokken går gjennom lyskebåndet, kalles det for en femoralbrokk, eller lårbrokk. Den siste typen brokk er mest vanlig hos kvinner. Lyskebrokk øker ikke risiko for andre sykdommer.
Symptomer
Oftest merkes lyskebrokk gjennom den myke utbuktningen på lysken. Utbuktningen kan presses tilbake og forsvinner ofte for en stund når man legger seg ned. Brokken kan verke første gangen den dukker opp. Når hullet i bukveggen er for lite, kan innholdet i posen sette seg fast og lede til dårligere blodsirkulasjon. Dette gjør vondt og kalles for inneklemt brokk. Det er farlig å ha inneklemt brokk og det må opereres så snart det oppdages. Det er sjelden man får en inneklemt brokk, men det er vanligere ved lårbrokk.
Ofte oppleves brokk som noe ubehagelig og tungt, men det er sjelden det gjør vondt. Ved høyt buktrykk, som når man for eksempel løfter tungt, eller ved for store anstrengelser under toalettbesøk, kan brokken falle ut.
Behandling
Det eneste alternativet for å fjerne lyskebrokk er gjennom et kirurgisk inngrep. Det er også mulig å bruke et såkalt brokkbind for å forhindre at brokken trykkes ut. Etter operasjonen kan man sette på et hardt plastnett som gjør det mulig å belaste lysken som før så fort sårverken har sluppet.
Operasjonen er likevel risikabel. Omtrent 20% av pasientene får ulike grader av betennelse i operasjonsområdet. I mer uvanlige fall kan de være invalidiserende. På grunn av denne faren opererer man kun pasienter med store plager, enten på grunn av brokken i seg selv, eller når brokken er inneklemt.
