Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse medfører at man ikke tåler laktose (melkesukker). Intoleransen oppstår fordi man mangler enzymet laktase. Enzymet er nødvendig for å kunne bryte ned melkesukkeret, slik at det etterpå kan tas opp av tynntarmen. Når man mangler laktase havner melkesukkeret i tykktarmen i stedet. Der brytes det ned av bakterier, noe som forårsaker stort ubehag, smerter, gassdannelse og diaré. 

Tilstanden er ikke farlig, selv om symptomene er svært ubehagelige. Ubehaget kan unngås ved at man kutter ut mat som inneholder mye laktose, som for eksempel melkeprodukter. 

Hva innebærer laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse kan være medfødt, men kan også oppstå i voksen alder (fra og med tenårene). Medfødt laktoseintoleranse, også kalt kongenital laktoseintoleranse, er arvelig. Barn som fødes med intoleransen kan ikke en gang drikke brystmelk eller vanlig melkeerstatning. Dette er et alvorlig problem og kan diagnostiseres kort tid etter fødselen. Dersom intoleransen utvikles senere i livet, kaller man sykdommen primær laktoseintoleranse. Nivået av enzymet laktase har da gradvis avtatt opp gjennom årene. Laktoseintoleranse kan også oppstå tilfeldig ved at slimhinnen blir skadet på grunn av sykdom. 

Å leve med laktoseintoleranse

Livet trenger ikke å endres så mye som følge av laktoseintoleranse, særlig dersom det er snakk om primær intoleranse. For de fleste, holder det at man lærer seg å lytte til signaler om hvor store mengder melkeprodukter kroppen tåler. For andre kan det være nødvendig å kutte ut melkeprodukter fullstendig fra kostholdet. 

Dersom man lider av tilfeldig (sekundær) laktoseintoleranse kan det være tilstrekkelig at sykdommen som førte til tarmskadene leges. Da kan man fint vende tilbake til matvanene man hadde tidligere. De som har medfødt (kongenital) laktoseintolerase må redusere laktoseinntaket livet ut. Heldigvis finnes det mange laktosefrie melkeprodukter i butikkene. Dette er vanlige melkeprodukter med tilsatt laktase. Det finnes også andre produkter som kan erstatte melk, som soja-, havre- og risdrikker. I tillegg finnes det også naturlig melk fra kokos, mandler og cashewnøtter. 

Symptomer og diagnose

Hovedregelen er at man må lære seg å lytte til kroppen sin. Dersom man mistenker at man ikke tåler laktose skal man merke seg hvordan kroppen reagerer. Noter ned hvilke problemer du opplever og hvilken type mat du reagerer på. Dette kan hjelpe legen i å stille riktig diagnose. Det er også smart å sjekke om det eksisterer en familiehistorie med tarmsykdom eller liknende. 

De vanligste symptomene er diaré, gassdannelse, oppsvulmet mage og mageknip. Symptomer på laktoseintoleranse kan også forekomme dersom man lider av andre sykdommer, som for eksempel tarmsykdommen IBS og dyspepsi. Det er derfor viktig at man raskt tar kontakt med helsevesenet dersom noen av disse symptomene oppstår, slik at riktig diagnose kan stilles. 

På helsesenteret får man ofte råd om å unngå alle typer melkeprodukter i en bestemt tidsperiode. Dersom symptomene ikke forsvinner blir det gjennomført en såkalt laktosebelastning. Det innebærer at man drikker en laktoseløsning og deretter tar en blod- eller lungefunksjonsprøve. Problemene bør vise seg i løpet av kort tid. Blodprøvene tas i to omganger. Den første før man har spist og den andre etter at man har drukket laktoseløsningen.