Når vi snakker om tvangssyndromer og tvangstanker, nevnes ofte OCD. OCD er en forkortning av den engelske benevnelsen Obsessive-Compulsive-Disorder.
Symptomer og uttrykk for tvangstanker
Tvangstanker og tvangssyndromer omfatter tanker, impulser og indre bilder som oppleves som påtrengende for den som rammes. Det føles som om disse fenomenene ikke kan kontrolleres med egen vilje. Dette kan føre til ubehag, frykt, skam og uro hos pasienten. Det å utføre visse tvangsstyrte handlinger demper ubehaget som har oppstått. Dette kan være både usynlige, mentale ritualer, samt synlige, fysiske handlinger. Vanlige tvangstanker kan være: «Husket jeg å låse døren? Skrudde jeg av ovnen? Tenk om jeg dytter den personen utfor et stup?» Vanlige, usynlige tvangshandlinger, kan være å gjenta ord eller setninger lavt for seg selv. Noen føler seg også tvunget til å telle i et visst mønster. Tvangshandlinger som synes kan være intens håndvask eller å måtte ta på visse gjenstander et visst antall ganger. Det kan også dreie seg om rutiner for å sjekke om dørene er låste eller lyset slått av.
Tvangssymptomer oppstår gjerne i to perioder av livet, i10-års alderen og 20-års alderen. Enkelte barn utvikler tvangssymptomer raskt. Når tvangshandlingene så har befestet seg, bruker de i minst en time daglig, ofte mer, på ulike ritualer og tanker. Tvangssyndromer er litt vanligere hos gutter enn hos jenter. Tilstanden kan gå i arv; ikke i form av selve handlingen, men snarere tilbøyeligheten til å få tvangssyndromer og tvangstanker.
Diagnostisering av tvangstanker
Gjennom samtale, vil legen prøve å finne ut i hvor stor grad tvangstankene påvirker pasientens liv. Ofte vil også lege, eller psykolog, observere tvangshandlingene for å se hvordan de manifesterer seg. Tvangstankene og/eller tvangshandlingene må være plagsomme og hemmende for pasienten for at en diagnose skal kunne stilles. De må oppta mer enn en time daglig og virke forstyrrende i hverdagen.
Behandling av tvangstanker
Søker man behandling for tvangstanker og atferd, er sjansene store for å bli bedre, eller helt bra, ved hjelp av atferdsterapi og legemidler. Slike behandlinger kan kombineres, eller brukes hver for seg. Atferdsterapi har best virkning på tvangshandlinger, men dårligere effekt på tvangstanker. Terapien består av to komponenter som kalles eksponering og responsprevensjon. Det er vanlig å behandle en pasient med slik terapi mellom 15-20 ganger. Kombineres denne behandlingen med medisin, gir den bedre effekt. Preparater av typen antidepressiva brukes ofte. Omtrent halvparten av de som medisineres får gode resultater, men dessverre kan symptomene komme tilbake hvis man slutter med medisinen.
