Spedbarnskolikk

Spedbarnskolikk innebærer at et ellers friskt barn gråter utrøstelig og uavbrutt flere timer i strekk. Tilstanden er tilbakevendende og regelmessig. Kolikk er vanligst hos barn mellom seks til åtte uker, og en regner med at cirka hvert sjette spedbarn rammes. 

Selv om det kan være anstrengende med et skrikende barn, er det som regel ingen grunn til engstelse. Alle barn kommuniserer gjennom gråt – det er helt normalt. Det finnes likevel spedbarn som gråter mer enn normalt, og da kan årsaken være kolikk. Spedbarnskolikk er ikke farlig for barnet, og er heller ingen sykdom. 

Hvorfor får spedbarn kolikk? 

Årsaken til at enkelte barn rammes er omdiskutert. Ordet kolikk kommer fra det greske ordet kolon og betyr tykktarm. Navnet henviser dermed til at barnet skriker på grunn av magesmerter. Om dette medfører riktighet er det imidlertid delte meninger om. Enkelte teorier går ut på at det er krampelignende sammentrekninger i barnets mage som får barnet til å reagere med gråt. Enkelte tror også at det kan dreie seg om tarmgass eller en  matintoleranse. De siste årene har man også diskutert om psykologiske faktorer, som følsomhet for nye situasjoner og inntrykk, kan være av betydning.

Symptom

Barn rammes sjelden før i andre leveuke. Et symptom på kolikk, er at et friskt barn gråter mer enn hva som oppfattes som normalt. Barnet gråter gjerne så mye at det blir rødt i ansiktet av anstrengelse. 

En tommelfingerregel er at gråtingen som regel pågår mer enn tre timer hver dag, minst tre dager i uken. Gråtingen kommer i intervaller, og med et tydelig døgnmønster. Normalt gråter barnet mest på ettermiddagen og kvelden. Det kan se ut som at barnet har vondt i magen. Hos enkelte barn, kan en også høre tydelige buldrende lyder fra magen. Noen barn trekker knærne opp mot magen, eller spenner og strekker beina.

Diagnose

Ved mistanke om kolikk, bør barnet undersøkes på den lokale helsestasjonen. Helsestasjonen kan utelukke andre sykdommer med lignende symptomer, som for eksempel ørebetennelse, intoleranse mot kumelk, mage- eller urinveisinfeksjon og brokk. Det er ikke mulig å fastslå om et barn har kolikk gjennom blodprøver eller lignende. Diagnosen stilles gjennom å utelukke andre sykdommer, samt foreldrenes beskrivelser av barnets symptomer og oppførsel. 

Behandling

Det finnes mange forslag til behandling, men alle metoder passer ikke alle barn. Det er viktig å ha i bakhodet at kolikk går over av seg selv, og at behandling utelukkende gis for å lindre barnets ubehag. Det kan være en god idé for ammende mødre å evaluere egen kost, og for eksempel kutte ut kumelk. Massasje kan også ha en viss lindrende effekt, og på helsestasjonen kan en be om opplæring i dette. Legemidler som kan benyttes er Sempers magedråper og Miniform, begge kan kjøpes reseptfritt på apotek. 

Øvrig om kolikk hos spedbarn

Barn med kolikk trenger ro og hvile, men det er også viktig at man som forelder får en sjanse til å hvile. Dersom barnet føler foreldrenes stress og uro, kan det føre til mer gråt. Kontakt helsestasjonen for råd og veiledning, og be gjerne slekt og venner om avlastning dersom det er mulig.