MDS opptrer normalt hos eldre, men kan ramme mennesker i alle aldre. Sykdommen er vanligere blant menn enn kvinner.
Hva er MDS?
Umodne beinmargceller danner blodceller av forskjellige slag, røde og hvite blodceller samt blodplater. Om de ikke klarer å produsere modne blodceller, forstyrres den normale bloddannelsen. Denne forstyrrelsen forårsaker MDS.
Begrepet MDS ble første brukt i 1980-årene. De fleste som rammes er eldre, og tallet øker. Økningen er dels fordi legene i dag lettere kan diagnostisere sykdommen, men også at vi blir eldre enn før. De fleste med MDS er over 55 år. Risikoen for å få MDS er større om du tidligere har blitt behandlet med cytostatika. Høye doser ioniserende stråling (stråleulykker, strålebehandling) øker også risikoen, det samme gjør det kjemiske stoffet benzen. Utenom dette er risikofaktorene for MDS relativt ukjente.
Risikofaktorer
- Alder
- Tidligere behandling med cytostatika
- Ioniserende stråling
- Benzen
Symptomer vid MDS
Forstyrrelser i bloddannelsen kan føre til at du rammes av anemi, det vil si å være blodfattig. Antallet hvite blodlegemer er lavt, og antallet blodplater synker. I noen tilfeller øker antallet blodlegemer, og sykdommen ligner en kronisk leukemi. MDS begynner med en lettere reduksjon av blodprosenten, og/eller vite blodlegemer og/eller trombocytter (blodplater). Deretter blir sykdommen verre, og mangelen på forskjellige blodlegemer blir tydeligere. I 30 prosent av tilfellene utvikles akutt leukemi.
Vanlige symptomer på MDS
- Trøtthet
- Svake muskler
- Tung pust
- Hjertebank
- Svimmelhet
- Blek hud og slimhinner
- Følsomhet ovenfor infeksjoner
- Blodforgiftning
- Infeksjoner i hud- og slimhinner
- Sopp i munnhule/spiserør/hud
- Økt risiko for blødning
- Lettere for å få blåmerker
- Blod i urin/avføring
Feber, leddsmerter, allergiske hudutslett, svetting og ubehag fra buken forekommer også. Symptomer kan variere fra ingen plager (ofte tidligere eller helbredelige former for MDS) til alvorlige plager som da forårsakes av mangelen på forskjellige slags blodlegemer.
Diagnosen MDS
Viser blodprøven din lave verdier av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og/eller blodplater, er det grunn til å mistenke MDS. For å stille en sikker diagnose trengs fler prøver.
Ofte blitt to separate benmargsprøver tatt, med noen måneders mellomrom. En undersøkelsesmetode er ikke veldig smertefull, da du får lokalbedøvelse. Likevel kan du oppleve et kortvarig ubehag. Før benmargsprøven tas også blodprøver, for å utelukke andre årsaker til lav blodprosent.
Andre grunner til lav blodprosent
- Mangel på vitamin B
- Jernmangel
- Folsyremangel
- Nedsatt nyrefunksjon
- Stoffskifteproblemer
- Forskjellige betennelser og/eller infeksjoner
- Bieffekt av legemidler
- Giftstoff inkludert alkohol
I tillegg til en eventuell diagnose, kan en test gi en så kalt kromosomanalyse.
Behandling av MDS
Sykdomsbildet til MDS skiller seg fra pasient til pasient. Derfor må behandlingen variere ut fra pasientens behov. Målet med behandlingen er å lindre symptomene og bremse sykdomsforløpet, samt å unngå plagsomme bivirkninger. Behandlingen prøver også å forebygge risikoen for myelogen leukemi.
Transfusion Ved helbredelige former for MDS kan legene overføre røde blodlegemer og blodplater, og behandle med antibiotika mot infeksjoner. Injeksjoner av erytropoietin (EPO) øker produksjonen av røde blodlegemer, som kan forbedre bloddannelsen og unngå behovet for blodoverføring.
For pasienter med alvorligere MDS trengs en mange ganger mer aggressiv behandling.
Cytostatika En støttebehandling med lave doser cytostatika (cellegift), eller en intensivbehandling med cytostatika kan også være aktuelt.
Stamcelleoverføring En muligens aktuell behandling for yngre pasienter er stamcelleoverføring.
Hypometylerende legemidler Hypometylerende legemidler hjelper til å reaktivere visse styrende gener i cellene. I noen tilfeller kan sykdommen med dette bli skutt tilbake til en helbredelig form, og til og med normalisere benmargen.
Hvilken eller hvilke behandlingsmetoder man velger spørs sykdommens langvarighet, pasientens alder, generelle helse og sykdomsrisiko.
Å leve med MDS
Forskningen på MDS utføres for å forstå mer om sykdommen, samtidig som nye metoder for diagnostikk, prognostisering utarbeides, samt man prøver ut nye legemidler og behandlingsstrategier.
MDS er en uvanlig sykdom, noe som gjør internasjonalt samarbeid viktig for å dele studier og lære seg mer. MDS er i dag sett på som en sykdom man med vansker kan kurere, og behandlingen går som regel ut på å bremse sykdomsforløpet. Sykdommens variasjoner gjør det vanskelig å gi prognoser, men vi vet at trofasthet mot behandlingen, dialog med behandlende lege og kontinuitet gir best resultat.
