Schizofreni

Sykdommen rammer like mange kvinner som menn. Den viser seg imidlertid litt tidligere hos menn (20-25 år), mens kvinner ofte blir syke litt senere (25-30 år).

Årsaker til schizofreni

Til dags dato har vi ingen, entydig forklaring til årsakene bak schizofreni. Vi kan derimot peke på en rekke risikofaktorer, som innebærer både arvelighet og miljø. Risikofaktorene varierer fra tilfelle til tilfelle og kan også overlappe hverandre. Sykdomsbildet er derfor meget individuelt.

Arvelighet. Vi vet at når schizofreni forekommer i familien, øker risikoen for å bli syk, men dette alene er ikke avgjørende. Hvor stor risikoen er, avhenger av samspillet mellom andre risikofaktorer. Vi vet likevel at risikoen øker hvis begge foreldre er rammet, i motsetning til hvis kun én av foreldrene er rammet.

Miljø. En rekke risikofaktorer er samlet under fellesbetegnelsen «miljø». Det kan handle om stress, utmattelse og sosiale omstendigheter. Rusmisbruk er også en faktor. En kombinasjon av risikofaktorer, slik som sosiale problemer og rusmisbruk, øker sjansene for schizofreni. Dette betyr at behandling bør være individtilpasset og inkludere både psykososial og medisinsk behandling.

Vi vet at det ved schizofreni forekommer over- og/eller underaktivitet i enkelte nervebanesystemer. Mengden av såkalte signalsubstanser er også forandret. Vi trenger signalsubstansene for å kunne ta i mot, bearbeide og bruke informasjon. Er disse substansene i ubalanse, risikerer vi å få symptomer på psykose.

Å havne i psykose

Ved psykose er oppfatningen av eget selvbilde (jeg-et) forvrengt. Det oppstår en fin, uklar grense mellom egne tanker, syn- og hørselsopplevelser, som på lengre sikt kan skape en «skremmende verden» for den som er rammet.

Det kan være vanskelig å oppdage tegnene til psykose. Det er også vanlig at den rammede ikke anser seg selv for å være syk. Det finnes likevel noen faresignal man bør være oppmerksom på:

• En følelse/overbevisning om å ha unike egenskaper
• Man hører stemmer som ingen andre hører
• Man tror man kan påvirke andres tanker, eller at ens egne tanker blir påvirket utenfra
• Ustabilt humør
• Overdreven kontroll av hygiene og mat
• Vanskeligheter med å henge med på skole/arbeidsplass
• Angst
• Tanker om å ikke ville leve
• Uvirkelige syn-, lukt-, og hørselsopplevelser
• Vanskeligheter med å ta i mot, bearbeide og gi informasjon
• Funksjonsforstyrrelser som gir problemer i dagliglivet
• Økt, emosjonell sårbarhet
• Tendens til å synke mer inn i seg selv
• Søvnproblemer
• Unngåelse av sosialt samvær

Mistenker du at din egen, eller andres oppførsel ikke er normal, og du kjenner igjen ett eller flere av de overstående tegnene, bør du kontakte lege. En psykose kan pågå i uker, måneder og noen ganger år. Psykosen deles ofte inn i faser; en innledende fase (langvarig), en pre-psykotisk fase (følelser forsterkes, tap av virkelighetesforankring) og til slutt en fase hvor psykosen tar over hele virkelighetsbildet, og livet. Gjennom de ulike fasene, forandres ofte søvnmønsteret og følelsen av paranoia blir gradvis sterkere.

Symptomer ved schizofreni

Symptomer på schizofreni deles i to kategorier; positive og negative symptomer. Positive, i dette tilfellet, betyr ikke «gode» eller «bra» symptomer, men innebærer at noe legges til, som for eksempel hallusinasjoner. Negative symptomer innebærer dermed at noe går tapt, eksempelvis sosialt engasjement.

En psykose ved schizofreni rammer på ulike måter. For noen skjer dette kun én gang i livet, mens andre rammes av langvarig sykdom som kun kan behandles medisinsk. Det fins to faser av schizofreni; akutt fase og sen fase.

Akutt fase. Har man gått inn i en psykose, og ikke søker behandling, kan psykosen utvikle seg til å bli mer og mer akutt. Denne tilstanden kan føre til varige hjerneskader samt ekstrem oppførsel, som for eksempel selvmordstanker. Det er derfor viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Når de positive symptomene, som hallusinasjoner og vrangforestillinger, eskalerer, øker samtidig risikoen for at den rammede blir aggressiv/voldsom. Det er ofte i den akutte fasen en person med schizofreni kan være aggressiv. Aggressiviteten kan være rettet mot en selv, men også mot andre. Risikoen i slike tilfeller øker hvis det har vært tidligere tendenser til aggressivitet. Det er vanlig at uroligheten og søvnforstyrrelsene blir verre, noe som fører til forverring av sykdomstilstanden i den akutte fasen. I slike tilfeller består behandlingen av en kombinasjon av god omsorg samt antipsykotiske legemidler.

Den sene fasen. Når de akutte symptomene har, gjennom behandling, dempet seg, inntrer neste fase. Denne består av å motvirke at psykosen kommer tilbake. Behandlingen består av antipsykotiske legemidler, som blir ansett som selve hjørnesteinen i behandling av schizofreni. De fleste pasienter trenger likevel betydelig støtte og tilleggsbehandling. Dette kan være terapi og samtaler for å få hverdagen til å fungere i denne fasen av sykdommen. Ved schizofreni, er det ofte nødvendig med behandling over flere år. Avslutter pasienten sin medisinering, kommer symptomene tilbake. Det er derfor viktig å følge den anbefalte behandlingsplanen, både terapeutisk og medisinsk.

Diagnostisering av schizofreni

For å kunne stille diagnosen «schizofreni», samt utelukke andre sykdoms- og psykosetilstander, kombineres samtaler med observasjon og fysiske undersøkelser. EEG og psykometrisk funksjonsbedømming av kognitive funksjoner, kan også være nyttige. Det er viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig, da en tidlig start av behandlingen anses å kunne forbedre prognosen.

Ut i fra hvilke diagnoseverktøy legen bruker, kan det variere i tid hvor lenge de manifesterte symptomene må pågå, innen diagnosen schizofreni kan stilles. Generelt gjelder likevel at en viss kombinasjon, samt kontinuerlige sykdomstegn, skal ha pågått i minst 6 måneder, innen diagnosen schizofreni kan stilles.

Elementer som inngår i utredningen:

Sosial utredning – handler om fødsel, oppvekst og utvikling. Familiesituasjon, skolegang, interesser, studier og arbeid, er viktige elementer.

Psykiatrisk utredning – undersøker sykdomstegnene, symptomer, forløp og aktuelle problemer.

Somatisk utredning – inneholder kroppslig undersøkelse, blodprøver og hjernerøntgen.

Psykologisk utredning – inneholder ulike tester av blant annet hukommelse, oppmerksomhet, personlighet og intelligens.

Funksjonsutredning – består av ulike tester for å se hvordan pasienten behersker daglige aktiviteter som hygiene og matlaging. Man ser også på følelser og oppførsel.

Omsorgsutredning – undersøker behovet for omsorg/pleie, men ser også på den generelle livskvaliteten.

Når diagnosen er stilt, kan det lages en individuell behandlingsplan og behandlingen kan begynne. Det er viktig å stille diagnosen, da dette er en forutsetning for å få riktig behandling og hjelp.

Behandling ved schizofreni

Behandling og pleie av pasienter med schizofreni, er basert på individuelle behov. Formålet er å bekjempe symptomene, heve funksjonsevnen, motarbeide tilbakefall og heve livskvaliteten til den rammede. Vi kan si at behandlingen av schizofreni består av tre deler; pleieplanlegging, legemidler og innsats på det psykososiale planet. Det sistnevnte er fortsatt under utredning, vi kommer derfor til å fokusere på de to førstnevnte.

Tanken bak pleieplanlegging, er viktigheten av at pasienten selv deltar i egen pleie og behandling. Dette inkluderer ofte også pårørende. Pleieplanlegging skal klargjøre ressurser, behov, problemer og målsetninger. Planleggingen skal også klargjøre hvem som er ansvarlig for de ulike elementene i pleieplanen. Pleieplanen er et dokument som brukes av de aktuelle sykepleierne i behandlingsarbeidet. Pasienten må godkjenne og skrive under på de ulike retningslinjene i pleieplanen. Dette kan for eksempel dreie seg om personvern og tvangsinnleggelse.

Behandling med legemidler ved schizofreni

Legemiddelbehandling ved schizofreni, retter seg mot å dempe symptomene. Ulike legemidler har ulike formål ved behandling av schizofreni, men det er viktig med god oppfølging av medisineringen, altså at man tar sin medisin kontinuerlig. Det kan være nødvendig at pårørende tar del i medisinoppfølgingen. Medisinen demper symptomene og forebygger tilbakefall. Det kan være en fordel å ta medisinen med lengre intervaller, via injeksjon. Dette har en såkalt depot-effekt.

Antipsykotiske legemidler

Antipsykotiske legemidler brukes for å dempe symptomene i både akutt- og behandlingsfasen. Formålet er blant annet å dempe symptomene, minimere stress og redusere risikoen for tilbakefall. Antipsykotiske legemidler demper effekten av dopamin, da det ser ut til å være et overskudd av dopamin ved psykotiske tilstander.

Antipsykotiske legemidler gis som piller, i flytende form (drikke) eller via depot-injeksjoner (sprøyte). Det er viktig å ta medisinen sin regelmessig, da antipsykotiske legemidler både forhindrer at sykdommen blir verre og forebygger tilbakefall. En pilledosett hjelper med å holde orden og oversikt. En depot-injeksjon gis i form av en sprøyte cirka annenhver, til hver fjerde uke og virker langsomt i kroppen.

Beroligende legemidler og sovemedisin

Da søvnen påvirkes ved psykose, er det viktig å rette opp døgnrytmen. Dette kan gjøres med beroligende legemidler og/eller sovemedisin. Disse gir bedre forutsetninger for en god natts søvn.

Bivirkninger ved legemiddelbehandling

Ulike legemidler påvirker oss på ulike måter. Antipsykotiske legemidler kan gi bivirkninger som tørrhet i munnen, døsighet og vektøkning.

Ved tørrhet i munnen bør du vurdere:

• Å unngå søte drikker som brus og juice, drikk heller rent vann
• Xerodent, Salivin, Xerogel, samt andre produkter, øker spyttproduksjonen og fås reseptfritt på apoteket
• Å pusse tennene daglig og bruke tanntråd. Besøk tannlegen regelmessig

Det er forskjeller mellom de ulike legemidlene. Enkelte kan føre til økt apetitt og vektøkning, mens andre ikke påvirker vekten i like stor grad.

For å unngå ytterligere press på både kropp og sjel, bør du vurdere følgende:

• Spis frokost, lunsj, middag, samt to mellommåltider daglig. Dette for å opprettholde en god metthetsfølelse gjennom hele dagen
• Spis frukt i stedet for søtsaker, som godteri, potetchips og iskrem
• Unngå søte drikker, drikk rent vann i stedet
• Beveg deg. Prøv å finne en treningsform som nettopp DU liker. Tren et par ganger i uken. Dette kan være spaserturer, sykling, svømming eller lignende.

Døsighet/tretthet kan være bivirkninger av enkelte, antipsykotiske legemidler. Dette er viktig å ha i bakhodet hvis du kjører bil eller har en jobb som krever høy oppmerksomhet. Det fins nyere legemidler som ikke gir tretthet. En annen, vanlig bivirkning, er forstoppelse. Dette kan lettes ved å spise frukt og grønnsaker, mosjonere og drikke mye vann. I blant kan det også oppstå bivirkninger som påvirker dine motoriske funksjoner. I slike tilfeller kan det være nødvendig med legemidler som motvirker disse bivirkningene.

Ved all legemiddelbehandling, er det viktig å kommunisere godt med legen som gir behandlingen, uavhengig av om du er pasient eller pårørende. Vi mennesker reagerer ulikt på legemidler. Et legemiddel som gir bivirkninger hos én person, behøver ikke gi bivirkninger hos en annen. Dosering kan reguleres og det kan settes inn legemidler som motvirker bivirkningene. Er du usikker, skal du snakke med din lege slik at dere sammen kan komme frem til en god behandlingsplan. Dette er viktig for at du skal kunne ha et så godt liv som mulig med diagnosen schizofreni.

Å være pårørende

Livet kan gå opp og ned for en pårørende av en person med diagnosen schizofreni. Før selve diagnosen er stilt, kan det være frustrerende å ha mange flere spørsmål enn svar. Derfor er det nyttig å være oppmerksom, og også gjøre seg kjent med de ulike faresignalene.

Når diagnosen har blitt stilt, bør du engasjere deg så godt du kan i behandlings- og pleieplanen. Still både spørsmål og krav; ikke vær redd for å be om hjelp. Ettersom det er helt individuelt hvordan behandlingen virker, er det bra at du som pårørende tar del i pleien. Dette innebærer alt fra sosiale kontakter, til selve legemiddelbehandlingen, som er viktig for å redusere risikoen for tilbakefall. Det finnes også flere nettverk for pårørende. I slike nettverk kan man snakke om opplevelser, høre om andres erfaringer og dele nyttig kunnskap om schizofreni.

Å leve med schizofreni

Schizofreni er ofte et handikap som varer livet ut så riktig pleie er avgjørende. Mange pasienter lever godt fungerende liv så lenge de får riktig behandling og god støtte i hverdagen.

Akkurat som det finnes risikofaktorer, fins det også gode faktorer som påskynder forbedring og forebygger tilbakefall. Disse er gode, sosiale relasjoner, riktig og regelmessig medisinering og støtte fra pleiere og omgivelser. Akkurat som for de pårørende, er det også viktig at du som pasient stiller så mange spørsmål som mulig og, om mulig, engasjerer deg i pleieplanen. Du er ikke alene; de beste forutsetningene for et verdig og innholdsrikt liv med schizofreni, skapes i fellesskap med pårørende og omgivelsene.