Regelmessig og kontrollert behandling av astma kan hjelpe deg til å forebygge anfall og minske plagene. Valg av inhalator og riktig teknikk ved inhalering har mye å si for et bra behandlingsresultat.

Symptomer ved astma

Vanlige symptomer kan være noen, eller flere, av følgende:

• Du får anfall med pusteproblemer.
• Du hoster opp slim.
• Du har pipende og hvesende pust.
• Du rammes av langvarig hoste ved forkjølelse.
• Du hoster ved fysisk anstrengelse.

Det er ikke alltid at du opplever alle symptomene. Det vanligste er at du får gjentatte anfall av pustebesvær. Plages du av dette må du ta kontakt med lege for utredning av eventuell astma. Ubehandlet astma kan føre til permanent trangere luftveier.

Astmadiagnostisering

For å fastsette diagnosen må man gjennomgå en grundig undersøkelse av kroppen kombinert med tester med ulike diagnoseverktøy. Legen lytter på pustelyden din og foretar en måling av lungefunksjonen. De kan også sjekke eventuell overfølsomhet i luftveiene.

Spirometri gir mer nøyaktige resultater enn PEF, og brukes til å konstatere mulig astma eller andre åndedrettsproblemer. Det brukes også for å følge opp behandlingen og for å vurdere lungefunksjonen. Målingene gjøres ved å blåse inn et munnstykke koblet til en maskin som måler lungekapasiteten.

PEF (Peak Expiratory Flow) måling innebærer å sjekke din maksimale strømningshastighet av luft under utånding. Dette blir gjort for å finne ut om du har astma, men brukes også til å overvåke astmautviklingen. PEF-måleren kan også brukes til å justere medikamentell behandling. Dette ved at du har apparatet hjemme og måler deg selv regelmessig.

Reversibilitetstest utføres ved at du må ta en astmamedisin, som utvider bronkiene, for deretter å foreta en PEF/spirometri-måling. Er resultatene bedre etter å ha fått medisinen kan det bety at du har astma.

Anstrengelsestest gjøres ved at du anstrenger kroppen din mens du måler lungefunksjonen. Mange opplever astmasymptomer under trening, og dette er en metode for å finne ut om astmaen kan assosieres med anstrengelse – anstrengelsesutløst astma.

Metakolintest er en sensitivitetstest som utføres spesielt ved mistanke om astma hos voksne. Den gjennomføres på sykehus da den innebærer å irritere bronkiene ved hjelp av metakolin eller histamin. Reagerer kroppen din med dårligere pust, som ved et astmaanfall, kan det være et tegn på astma.

NO-måling (måling av nitrogenoksid) kan utføres i tillegg til PEF/spirometri, eller ved oppfølging av astmabehandlingen. Nitrogenoksid (NO) i pusten er en markør for inflammasjon i luftveiene ved astma. Har du astma har du mer nitrogenoksid i lungene.

Allergitest gjøres ofte i forbindelse med eksisterende astma, som i noen tilfeller har sammenheng med allergi. Allergiutredning kan gi ekstra informasjon, men brukes ikke til å si noe om man har astma eller ikke. Allergiutredning kan gjøres med såkalte prikktester på huden, eller ulike blodprøver.

Årsaken til astma er meget individuell. Derfor er også diagnostisering et puslespill hvor legen må oppsummere ulike målemetoder og tester for å fastslå om du har astma. Det er viktig å få en riktig diagnose tidlig, da det kan føre til permanent innsnevring av luftveiene om du går med ubehandlet astma over tid.

Ulike former for astma

Det finnes ulike former for astma; allergisk astma, ikke-allergisk astma og treningsastma. 

Allergisk astma kommer av at du er allergisk mot noe. Hos barn er allergi den største grunnen til at astma forekommer. Kroppens antistoffer reagerer når du kommer i kontakt med stoffer du er allergisk mot, og da kan kroppen reagere ved å utløse astma. 

Ikke-allergisk astma kan skyldes stoffer som irriterer luftveiene. Årsaker kan være røyking, luftveisinfeksjoner, kald luft eller andre ting som irriterer luftveiene. 

Anstrengelsesutløst astma forekommer når du puster raskere enn normalt gjennom munnen. Dette kan irritere luftveiene, og som kan føre til at de snører seg sammen og hindrer pusten din.

Behandling av astma

Astmabehandling har et veldig klart mål. Du skal kunne leve et så normalt liv som mulig til tross for astmaen. 

Målsetningen med behandlingen innebærer: 

• Du har ikke astmasymptomer 
• Du hindres ikke av astmaen i hverdagen 
• Du trenger ikke å ta medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene(bronkodilatorer) 
• Du har ikke plagsomme bivirkninger av medisinen din 
• Du har en normal lungefunksjon

Behandling av astma er sterkt assosiert med inhalatorer fordi den vanligste behandlingsmetoden er inhalering av anti-inflammatoriske medisiner. 

Kortison, som inhaleres, er grunnlaget for behandling av astma hos både barn og voksne. Kortison lindrer og reduserer betennelse i luftveiene, som er årsaken til astma. Det er viktig å ikke bare lette symptomene midlertidig, men kontinuerlig fortsette med behandlingen. Ustabil behandling kan lett føre til at betennelsen og astmasymptomene kommer tilbake.

Behandling starter vanligvis ved hjelp av inhalator, sammen med korttidsvirkende bronkodilatorer(luftrørsutvidere) ved behov. Bruker man korttidsvirkende bronkodilatorer mer enn to ganger i uken kan man sette inn vedlikeholdsbehandling med anti-inflammatoriske medisiner på regelmessig basis, først og fremst i form av kortison-inhalatorer. Hvis man ikke behandler betennelsen er det en risiko for at man kan få permanent skade på luftrøret, som igjen kan svekke lungefunksjonen. 

Fortsetter astmasymptomene, til tross for daglig behandling, kan man bruke såkalte langtidsvirkende bronkodilatorer. Man kan også ta i bruk tabletter med medikamenter som reduserer betennelsen. 

Ved akutt astmaanfall bruker man 1-2 doser av korttidsvirkende bronkodilatorer. Da det er mulig, at man bruker flere typer medisiner, er det viktig å holde oversikt over hva som er hva. Snakk med legen din slik at du føler deg trygg og sikker i din behandling. Det er også viktig at du lærer hvordan du bruker inhalatoren riktig for å maksimere effektiviteten.

Inhalasjonsteknikk og valg av inhalator

Det er vanlig at teknikken ved inhalering ikke er helt optimal. Gjøres ikke dette riktig betyr det at legemiddelet ikke når ned i lungene slik at det kan gi effekt. Det er derfor viktig å diskutere med legen hvilken type inhalator som passer deg, eller ditt barn, i forhold til å få klare instruksjoner og opplæring om hvordan man skal inhalere.

Det er fire viktige spørsmål som bør stilles ved hver avtale om astma behandling: 

• Sørg for at pasienten vet at riktig dose er innstilt 
• Sjekk at inhaleringsteknikken er optimal 
• Sørg for at pasienten vet når legemidlet er tomt og trenger ny 
• Sjekk om pasienten er fornøyd med sin inhalator

Rett inhaleringsteknikk 

1. Gjør klar inhalatoren for bruk i henhold til instruksjonene
2. Pust ut på siden av inhalatoren 
3. Bit på munnstykket med leppene tett omsluttet 
4. Pust inn kraftig og dypt (men ikke for mye – hvis man inhalerer for skarpt når ikke medisinene ned i bronkiene og blir sittende i halsen) 
5. Pust ut gjennom nesen 
6. Skyll munnen hvis du bruker medisin med kortison  

Sjekk inhalatoren om det er nødvendig med påfylling eller ny inhalator.

Regelmessige kontroller

Astma forandres ofte med tiden, og regelmessige kontroller er én måte å sikre at behandlingen alltid er optimalisert. Faste kontroller gir deg også mulighet til å informere om hvilke problemer som har blitt forverret/forbedret. Dette hjelper deg dessuten til å bli mer involvert i behandlingen din.

Det kan også være viktig å være klar over, og få innsikt i, hvordan du kan leve livet ditt som normalt uten forverring av astmaen. 

Å leve med astma 

I dag er det gode sjanser for å leve et normalt liv med astma. Smartere inhalatorer og optimalisert behandling kan hjelpe deg til å bli fri for symptomer, samt forebygge risiko for at de skal forverres. 

Røyking forverrer astma og gjør det vanskeligere å behandle. Hvis du røyker bør du slutte – enten på egen hånd eller ved hjelp av helsevesenet. Passiv røyking påvirker også mennesker med astma. Både astmaen og din allmenne helsetilstand vil ha god helsegevinst av røykeslutt.

Selv om astma er en forholdsvis vanlig sykdom i Sverige hos både barn og voksne, overses den ofte. Det finnes også forskjellige typer astma, og det må man ta hensyn til i behandlingen. Hvis du har mistanke om at du har astma, er det viktig at du får en ordentlig utredning og diagnose. Først deretter kan du få en optimert behandling og dessuten lære deg å håndtere astmaen bedre så du slipper symptomene.

Symptomer på astma

Noen vanlige symptomer på astma er for eksempel at

• du rammes av åndenød i anfall
• du hoster opp slim
• du har en pipende og hvesende pust, som om du puster gjennom et sugerør
• du rammes av langvarig hoste hvis du er forkjølet
• du hoster når du anstrenger deg fysisk
• du får hyppige antibiotikabehandlinger på grunn av tilbakevendende luftveissymptomer

Iblant opptrer de forskjellige symptomene i større eller mindre grad, og det er ikke alltid du har alle symptomene. Det vanligste er at du får tilbakevendende åndenød. Kjenner du deg igjen i dette, må du kontakte en lege for å finne ut om du kan ha astma. Ubehandlet astma kan medføre at luftveiene innsnevres permanent.

Viktig med utredning i god tid 

Det er viktig å få riktig diagnose så tidlig som mulig for å kunne starte korrekt behandling og få det bedre. Dessverre kan det iblant ta flere år før du får diagnosen astma og en utredning kan gå i gang. I noen tilfeller kan det være slik at helsevesenet ikke engang foretar en utredning. Det fører til at du går udiagnostisert rundt og fortsatt har symptomer. Snakk med lege om å få utført en allergiutredning hvis du har et eller flere av ovenstående symptomer. Det kan gjøre det enklere hvis du beskriver symptomene grundig og den måten de påvirker livssituasjonen din negativt på. Ubehandlet astma kan gi dårlig livskvalitet, og for et barn kan det for eksempel innebære at barnet må avstå fra å delta i bestemte aktiviteter.

For å få den best mulige behandlingen må man finne ut at du har astma, hvilken type astma det er, og hva de underliggende årsakene er. Det gjør det enklere for legen å gi deg korrekt behandling og medfører bedre sykdomskontroll for deg som pasient. De nasjonale retningslinjene fra det svenske sosialdirektoratet understreker at det er av stor verdi å foreta en målrettet allergiutredning for astma. Man bør ikke ha plager av astma, så oppsøk en ny lege hvis du opplever at du ikke får den hjelpen du har bruk for.

Diagnosen astma

Hvis du har astma, skal du absolutt forvente å bli utredet og få svar på hva symptomene skyldes. Derfor er det viktig at du får en dialog med legen, så legen får et bilde av situasjonen.

Det finnes forskjellige diagnoseverktøy som brukes når diagnosen astma skal stilles. Det brukes særlig spirometri, som er en måling av lungefunksjonen. Spirometri brukes til å påvise eventuell astma eller andre luftveisplager. Den brukes også som oppfølging på den medisinske behandlingen og til å vurdere lungefunksjonen. Målingen foregår ved at man blåser i et munnstykke som er koblet til en maskin som måler lungekapasiteten.

Astma og allergi

En viktig del av astmabehandlingen er å identifisere og eliminere de faktorene som kan utløse astmasymptomene og/eller øke risikoen for å få astma, for eksempel allergener og tobakk.

Allergiutredningen bør gjennomføres ved mistanke om astma eller i forbindelse med utredningen av astmatiske symptomer. Man ønsker å finne ut av om det kan skyldes et allergen som midd, pelsdyr eller pollen. Det gjør man helt enkelt ved å ta en blodprøve hvor man kan måle mange forskjellige allergiframkallende stoffer, såkalte allergener.

Det er også godt å vite at bare en enkelt blodprøve er nok til å gi svar om flere allergier, så du trenger ikke å ha tatt en masse blodprøver. En person med allergisymtomer reagerer ofte på mer enn ett allergen.

Mange med astma har ikke fått utført en allergiutredning. Det kan derfor være viktig å finne ut hva man er allergisk mot. Hvis du for eksempel er allergisk overfor mugg, er det kanskje viktig å undersøke om det er mugg i hjemmet eller på arbeidsplassen så du kan minske plagene. Det kan også være avgjørende for personer med alvorlig astma eller astma som er vanskelig å diagnostisere å oppsøke en spesialist i allergi (en såkalt allergolog) som behandler astma og allergi. Det er viktig å kjenne til eventuelle allergier for å unngå konsekvenser som overmedisinering og overanstrengelse.

Forskjellige former for astma 

Det finnes forskjellige former for astma. Først og fremst snakker man om allergisk astma og ikke-allergisk astma.

Allergisk astma betyr at man er allergisk overfor et eller annet, og hos barn er allergi den største enkeltstående årsaken til astma. Kroppens antistoffer reagerer når du kommer i kontakt med det stoffet du er allergisk overfor. Den reaksjonen som oppstår, kan da bli astma. I pollensesongen er det vanlig at personer med allergisk astma får det verre. Med en utredning kan man likevel finne ut hva som forårsaker astmaen og på den måten minske symptomene. Allergisk astma er kronisk og debuterer ofte i barndommen, men også mange voksne har det selv om noen ikke er diagnostisert.

Det er viktig å få påvist allergisk astma på et tidlig tidspunkt. Denne astmaen kan vise seg som symptomer fra nese og øyne, irritasjonshoste i pollensesongen eller piping i brystet før leggetid. Med en tidlig diagnose kan du få riktig behandling og medisinering. Det vil utgjøre en stor forskjell for ditt velbefinnende.

Ikke-allergisk astma kan oppstå på grunn av stoffer som irriterer luftveiene. Neon av grunnene kan være røyking, luftveisinfeksjoner, kald luft og andre irriterende stoffer. Ikke-allergisk astma rammer oftest voksne.

Det er også vanlig at astmatiske symptomer oppstår i forbindelse med fysisk anstrengelse. Det skyldes at man puster raskere gjennom munnen, og det irriterer luftrøret så det trekker seg sammen. Det handler ofte om dårlig behandlet astma som fører til pustevansker ved nettopp anstrengelse. Ønsker du mer informasjon om andre former for astma, anbefales det svenske legemiddelverkets beskrivelse.

Behandling av astma

Målet med astmabehandlingen er at du skal kunne leve et ´helt normalt liv på tross av astmaen. Ifølge svenske og internasjonale anbefalinger innebærer det at

• du ikke har noen symptomer
• du ikke hindres av astmaen i hverdagen
• du ikke trenger å ta ekstra luftrørsutvidende medisin
• du ikke har noen plagsomme bivirkninger av medisinen
• du har en normal lungefunksjon

Astmabehandling foregår fortrinnsvis med en eller annen form for inhalator hvor innånding av et betennelseshemmende middel er den vanligste metoden. Det er viktig med en kontinuerlig og langsiktig behandling, siden betennelsen ellers kan medføre at astmasymptomene vender tilbake. Du bruker kanskje flere forskjellige legemidler, så det viktig at du har kontroll på hva som er hva. Få hjelp av helsepersonell, slik at du føler deg sikker og trygg i behandlingen. Det er også viktig at du lærer å bruke inhalatoren riktig for å optimere behandlingens virkning.

Nasjonale retningslinjer for behandling av astma

De nyeste nasjonale retningslinjene for behandling av astma og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) kom i november 2015. De er utarbeidet av en ekspertgruppe under det svenske sosialdirektoratet.

Man har observert at det hersker et stort omfang av underdiagnostisering hos personer med astma. Det betyr at mange pasienter ikke får den utredningen og effektive behandlingen de har bruk for. Retningslinjene er derfor anbefalinger som handler om å gi mer og bedre behandling av deg som har astma. Det handler blant annet om å få stilt riktig diagnose i en tidlig fase av sykdommen.

Retningslinjene gjelder for alle aldersgrupper og omfatter:

• diagnostikk og utredning
• medisinsk behandling
• omsorg og rehabilitering
• vurdering av symptomer og oppfølging

Man skriver blant annet at helsevesenet bør tilby personer med mistenkt astma en målrettet allergiutredning med blodprøver eller prikketest av det utløsende allergenet som er under mistanke. Dette bør senere følges opp av enda en konsultasjon, så man får en optimal behandling og god sykdomskontroll.

Ny teknologi forenkler hverdagen for deg med astma og allergi

Det svenske astma- og allergiforbundet har utviklet en gratis app, «Astma och Allergi», med funksjoner som skal forenkle hverdagen for deg som har astma og allergi. En app er et lite program som lastes ned til mobiltelefonen via Google Play eller App Store, avhengig av hvilken type mobiltelefon du har.

Når du har logget deg inn med bank-id, kan du blant annet se journalen din, kontaktpersonene dine i helsevesenet og dessuten administrere reseptene dine. Foruten en oversikt over reseptene dine gir appen deg også mulighet for å bestille medisin til gratis hjemlevering. Du får også tilgang til siste nytt innen astma og allergi.

Tenk klimasmart – også når du bruker medisin

Takket være det evig aktuelle klimaspørsmålet viser flere og flere interesse for å tenke miljøriktig, også når det gjelder håndteringen av medisin. De fleste astmalegemidler inntas via en inhalator, en anordning som tilfører medisin til lungene i form av pulver eller aerosol (spray). Utviklingen og framstillingen av disse inhalatorene har en innvirkning på miljøet.

Det er observert at CO2-avtrykket fra inhalatorer som leverer en aerosol (sprayinhalator), er 10–37 ganger høyere enn avtrykket fra pulverinhalatorer. Ifølge en avhandling som er publisert i BMJ Open, betyr det at hvis én av ti sprayinhalatorer ble skiftet ut med en pulverinhalator, ville utslippet bli redusert med 58 kilo CO2 bare i Storbritannia. For å sikre at medisinsk avfall og inhalatorer kasseres på riktig måte, ønsker man at brukerne leverer tilbake brukte inhalatorer på apoteket.

Region Östergötlands legemiddelkomité har fokusert særlig på bruken av medisin som administreres ved hjelp av drivgass som bidrar til økt CO2-utslipp og på andre måter påvirker miljøet negativt. Man har kommet fram til at pulerinhalatorer er et klimamessig bedre alternativ enn sprayinhalatorer og vil i framtiden anbefale at de brukes når det er mulig.

Det har alltid førsteprioritet å sikre at man kan tilby effektive legemidler, og at man får den nødvendige hjelpen til å bruke dem på den beste måten. Det pågår forsknings- og utviklingsarbeid som skal utvikle mer miljøvennlige alternativer til dagens sprayinhalatorer.

Et liv med astma

I dag har astmatikere alle forutsetninger for å kunne leve et liv akkurat som alle andre. Med riktig medisinering og behandling av astmaen bør man kunne forvente en god livskvalitet. Det er imidlertid viktig at du som pasient engasjerer deg i ditt eget sykdomsbilde, medvirker i valget av behandling, finner ut hva som utløser astmaen og følger behandlingsplanen din. Astmaen kan også endre seg med tiden, og regelmessige kontroller vil derfor sikre at behandlingen er optimert.

Forstå man astmaen sin, kan man også bedre håndtere den. Siden det finnes forskjellige former for astma, kan behandlingen også være forskjellig. Målet er imidlertid å finne det som passer til nettopp deg og dine forutsetninger. I dag er det gode sjanser for å leve et fullt liv med astma. Smartere inhalatorer og en optimert medisinsk behandling kan bidra til at du blir symptomfri, og samtidig forebygges risikoen for at symptomene forverres.