Vitiligo (Pigmenttap)

Vitiligo (Pigmenttap)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Vitiligo er en vanlig hudsykdom som gir store kritthvite flekker (bilde 1) i huden, og som rammer cirka 1 % av befolkningen.

Sykdommen kan oppstå i alle aldre, selv om det vanligste er at sykdommen inntreffer i 20-årsalderen. Tilstanden er ufarlig, men sosialt og kosmetisk sjenerende. Behandlingsmulighetene krever en betydelig innsats over lengre tid og gir varierende resultater på ulike kroppsdeler, og hos ulike personer. 

Det kliniske bildet

Vanligvis oppstår symmetriske hvite flekker av ulike størrelser som er spredt jevnt utover kroppen. De sitter ofte over knærne, ved håndleddene, i armhuler, skrittet og rundt øynene, men de kan oppstå hvor som helst. Ensidig utbredelse over kun ett hudområde, anses som en spesiell variant av vitiligo (segmental vitiligo), og er spesielt vanskelig å behandle.

Sykdomsårsak

Hudens pigmentproduserende celler (melanocytter) blir angrepet av kroppens immunforsvar og forsvinner. Det finnes flere teorier om hvorfor dette skjer. Som oftest tror man årsaken er autoimmunitet. Dette vil si at kroppen blir overfølsom mot sitt eget vev, i dette tilfellet de pigmentproduserende cellene. Det antas at sykdommen både må komme via arv og en annen utløsende faktor for at vitiligo skal kunne inntreffe. 

Mange pasienter opplever at forekomsten av nye flekker dukker opp i sammenheng med andre sykdomstilstander eller mye stress. Skrubbsår, risp eller andre hudskader, som for eksempel brannskader forårsaket av kraftig solbrenthet, kan gi nye flekker. Noen opplever også at de oftere enn andre får andre sykdommer, for eksempel problemer med skjoldbruskkjertelen, diabetes eller en spesiell form for blodmangel (pernisiøs anemi). 

Sykdomsforløp

Selv om sykdomsforløpet kan være ulikt, er det vanlig å oppleve en plutselig fremkomst av én eller flere flekker, som siden etterfølges av en mer stabil periode med ingen, eller kun enkelte nye flekker. Slike perioder kan komme og gå. Stabile perioder kan vare over mange år. Tegn på små flekker av tilbakevendende pigmenter kan iblant oppstå etter lengre perioder med intensiv soling.

En økt risiko for hudkreft har ikke blitt påvist hos personer med vitiligo, da de ofte unngår soling. 

Behandling

Selv om melanocyttene som ligger på hudoverflaten forsvinner, finnes det et reservelager igjen i bunnen av hårsekkene, dypt i underhuden. Dette lageret kan noen ganger aktiveres med en medisinsk lysbehandling (for eksempel PUVA, UVA eller UVB med TL01 lamper). Først etter noen tyvetalls behandlinger begynner tegn på tilbakevending av pigmenter å merkes. Først kan se skimtes som små brune prikker (bildet2) og senere under behandlingen blir de langsomt større, og i beste fall kan blir de sammenhengende. Fullstendig tilbakekomst av pigmentering pleier ikke å være mulig i alle områder, selv om enkelte flekker kan være svært mottakelig for behandlingen.

Kun enkelte vitiligovarianter kan behandles med lysbehandling. Noen hudområder, og enkelte personer, reagerer bedre enn andre på lysbehandling. Vitiligo på hender og føtter reagerer som oftest dårlig på behandling. Legen din vil gi råd om behandlingsmulighetene ved å se på individuelle tilfeller. Generelt foregår lysbehandlingen over veldig lange tidsperioder, noe som innebærer 2 ganger i uka, over ett eller flere år. For å få en tilfredsstillende tilbakekomst av pigmenter, kreves det opptil 100-300 behandlinger. Pågående behandling forhindrer ikke nye flekker dersom sykdommen blir aktiv. Behandlingen er heller ikke endelig, og tilbakekomst eller nye flekker kan forekomme lengre frem i tid, dersom sykdommen blir aktiv på nytt. Andre mer uvanlige behandlinger for vitiligo finnes, og kan testes ut hos enkelte klinikker.