Ulcerøs kolitt – symptomer og behandling

Ulcerøs kolitt – symptomer og behandling

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Ulcerøs kolitt er en vanlig sykdom som fører til betennelser og sår i tykk- og endetarm. Symptomene ved ulcerøs kolitt utvikles ofte gradvis og kan forverres med tiden. Det finnes effektiv behandling, så det er veldig viktig at pasienten søker råd og veiledning. 

I dag kan man ikke gi noen allmenne råd for hvordan man kan unngå å få ulcerøs kolitt. Man vet at røykere som slutter har større risiko for å få sykdommen, men med tanke på risikoen røyking gir for helsa, kan røyking på tross av dette ikke anbefales. Sykdommen er vanligere hos menn enn hos kvinner. 

Symptomer på Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt kommer vanligvis smygende i 20-30-årsalderen, og begynner fra endetarmen og fortsetter opp til tykktarmen. Vanlige symptomer er tilbakevendende perioder med blodige og/eller slimete diareer og magesmerter. Smerter langt nede til venstre i buken som går over etter tarmtømming er også normalt. Selv om det bare er en liten del av tarmen som er betent, kan det gi mange symptomer. Ved alvorligere tilfeller kan feber, kvalme, vektnedgang, tretthet og magesmerter forekomme. I blant rammes også andre deler av kroppen og vanligst er det å få problemer med leddene, øyebetennelse eller hudforandringer. 

Typisk for ulcerøs kolitt er vekslende perioder hvor man har det bra og hvor man er plaget. Symptomene varierer etter hvor kraftig betennelsen er samt hvor stor del av tarmen som er angrepet. En annen betennelsessykdom er Krohns sykdom, som både barn og voksne kan rammes av. Ved ulcerøs kolitt begrenses betennelsen til endetarmen og/eller tykktarmen. Krohns sykdom derimot, rammer hele mage- og tarmkanalen. Det er vanlig at man venner seg til mageproblemene når man har ulcerøs kolitt, og tar dem for gitt, men det finnes i dag effektiv behandling. 

Behandling av Ulcerøs kolitt

Hvilke legemidler man kan bruke kommer an på sykdommens omfang og hvor i tarmen betennelsen er. Kombinasjoner av forskjellige legemidler er vanlig, og visse legemidler brukes bare i kortere perioder. Det er også viktig å huske på at alle er forskjellige, og at det som fungerer for noen ikke alltid fungerer for andre. 

Kortison: Ved akutt betennelse benyttes ofte et kortisonlegemiddel som senere trappes ned over et par måneder. Effekten er kraftig og trer inn relativt fort, men bruken begrenses av bivirkninger ved langvarig behandling. 

Sulfatsalazin og 5-ASA: Ved mild til moderat sykdom benyttes ofte medisiner med sulfatsalazin som inneholder sulfat og 5-aminosyrer (5-ASA), eller medisin som bare inneholder 5-ASA. Effekten kommer langsomt. Bivirkninger kan forekomme, men det er ikke så veldig vanlig. 

Immunmodulerende legemiddel: Ved langvarige eller mer problematiske sykdomsforløp kan man benytte immunmodulerende midler som for eksempel azatioprin eller TNF-hemmere. Effekten kommer langsomt og alvorlige bivirkninger kan forekomme. 

Kirurgisk: Kirurgisk behandling kan bli nødvendig og innebærer at tykktarmen opereres vekk. Vanligvis kan man koble sammen tynntarm og endetarm, men noen ganger er ileostomi (pose på magen) å foretrekke. 

Andre behandlinger – biologiske legemidler 

Ved betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt har immunforsvaret reagert på feil måte. En betennelse er normalt en bra forsvarsreaksjon mot fiender som for eksempel virus eller bakterier. Når vi utsettes for et angrep aktiveres immunforsvaret og betennelsen tar hånd om fienden. TNF (Tumornekrosefaktor) er et molekyl som finnes i kroppen og dens oppgave er å få vekk den betente reaksjonen. Dessverre skjer det noen ganger en feil. Ved ulcerøs kolitt er det hovedsakelig slimhinnen i tykktarmen som rammes. Behandling med biologiske legemidler blokkerer TNF og demper dermed betennelsen. TNF-hemmere er vanligvis ikke den første behandlingen man får, den gis først hvis tidligere utprøvd medisin ikke fungerer på betennelsen. 

Den nye behandlingen, TNF-hemmere, demper betennelsen og kan lege tarmslimhinnen ved ulcerøs kolitt. Effekten er kraftfull og kan komme svært hurtig. Målet med behandlingen er å lege tarmslimhinnen slik at man kan leve som vanlig og slippe tilbakefall selv om man har sykdommen. TNF-hemmere benyttes ved ulcerøs kolitt når problemene er moderate til voldsomme og annen behandling ikke har gitt tilstrekkelige resultater. Alvorlige bivirkninger og reaksjoner kan forekomme. TNF-hemmere fås enten ved tilførsel på sykehus eller som subkutan tilførsel som man kan gjøre selv hjemme. 

OBS! Tilbakefall er mislykket behandling – diskuter hvordan du kan unngå flere tilbakefall med legen din. 

Fortell om problemene dine til fastlegen din

Det er viktig å beskrive hvordan man har det som pasient og hvordan man opplever sykdommen. På denne måten kan legene gi deg den beste behandlingen. Et studie som ble publisert i det medisinske tidsskriftet Inflammatory Bowel Disease i april 2009, viste at gastroenterologer (spesialister innen mage og tarm) undervurderer problemene hos pasienter med ulcerøs kolitt. Blant annet oppgav 62% av pasientene at sykdommen førte til svekket livskvalitet, mens legene selv trodde at bare 36% av pasientene hadde det på dette måten. 

Et annet viktig aspekt som kom frem i studiet var at kun 42% av pasientene forstod at å leve i remisjon (uten tilbakefall) innebærer at man skal være helt symptomfri. Studiet tydeliggjør at man som pasient er helt nødt til å fortelle sin lege at man ikke har det bra, ettersom det faktisk finnes effektiv behandling som legen da har mulighet til å bruke. Det finnes altså behandling som kan holde majoriteten av pasientene helt symptomfrie. 

Det finnes i dag tester man kan ta hjemme (kalkproteintest) som kan forutse kommende tilbakefall. Dette betyr at man kan påbegynne behandling proaktivt for å unngå tilbakefallet. Man tar da en avføringsprøve og sender den inn til laboratoriet på sykehuset – deretter vil man få svar i posten.