Uønsket hårvekst

Uønsket hårvekst

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Sterk hårvekst med mannlig utseende kan være et kosmetisk problem for kvinner. I mange land er dette faktisk et helt normalt fenomen.

Kun i sjeldne tilfeller er dette forårsaket av en hormonell betinget sykdom. Reklamebudskapene styrer gjerne hva kvinner oppfatter som normal hårvekst. Kvinner med en helt glatt og hårløs hud blir ofte idealiserte, samtidig som de fremstilles som vakre og sunne.

Sykdomsbilde  

Økt hårvekst av det sjenerende slaget kan forekomme på overleppen, underarmene, leggene, lårene, magen og brystet. Noen ganger vokser det frem betydelig grovt, mørkt og langt hår. De mannlige slektningene til den dette gjelder, har som regel også ekstra kraftig hårvekst, for eksempel på overkropp, armer og bein. Når hårveksten på en kvinnes normale områder blir for kraftig, f.eks. på armer, bein, hake og overleppe, kalles tilstanden for hypertrikose.

Når den økte hårveksten har et mer maskulint mønster, kan den sees på f.eks. lår, rygg, bryst, hals og kinn.

Årsak til sykdommen 

Økt hårvekst er vanligvis arvelig betinget, og det forekommer helt naturlig i Sør-Europa og mange andre land. Av arvelige årsaker har huden i disse tilfellene økt mottakelighet for hormoner av mannlige karakter (androgener). I sjeldne tilfeller oppstår uønsket hårvekst på grunn av hormonelle forstyrrelser i f.eks. binyrer eller eggstokker. Grunnen til utbruddet kan være eldre typer p-piller og annen hormonell behandling. Dette kan i andre omgang bli motvirket av andre og nyere preparater. 

En annen sjelden årsak er polycystisk ovariesyndrom (PCOS), hvor en hormonforstyrrelse fører til ikke-fungerende eggstokker. Dette kan vise seg med blant annet uregelmessige menstruasjoner, fedme og økt hårvekst med mannlig preg. Andre medisinske tilstander, som svulster i binyrene, osv., er derimot en svært sjelden årsak.

Sykdomsforløp

Hårveksten kan bli merkbar så tidlig som i 20-årene, og tiltar vanligvis med økende alder.

Behandling 

Den økte hårveksten er i hovedsak et kosmetisk problem, og ikke først og fremst en sak for helsevesenet. Dette med mindre den oppstår på grunnlag av en sykdomstilstand. Apoteket tilbyr ulike hårfjerningsmidler og blekemiddel for mørkt hår. Voksing er en klassisk metode som gjerne er litt smertefullt de første gangene. Voksing kan føre til irritasjon i hårsekkene (follikulitter), men fungerer godt. Spesielle barberhøvler (LadyShave) for kvinner har også blitt utviklet. Mange tror at tilstanden forverres av å nappe eller barbere bort det skjemmende håret, men det stemmer ikke. Dette er en enkel og effektiv metode som ofte er den beste måten å angripe problemet på.

Hudpleiere kan også hjelpe til på andre måter, med for eksempel elektrolyse. Det vil si å benytte seg av en svak strøm som går ned gjennom en tynn nål og slik ødelegger hårsekken. 

Det finnes også noen lasermetoder, IPL lysbehandling og et spesielt blitslys (Epilight, photoderm) som kan brukes. Disse metodene virker lovende, men hvor godt resultatet blir er ennå ikke fullt utredet (sannsynligvis trengs det flere behandlinger). En eventuell underliggende medisinsk lidelse vil selvfølgelig bli behandlet i første omgang. 

Medisinsk behandling med legemidler som har en antiandrogen effekt (f.eks. cyproteronacetat) kan brukes i noen alvorlige tilfeller, men bør ikke bli brukt under graviditet eller amming. Pasienter som allerede går på p-piller kan bytte til en som er østrogendominert, eller kanskje til et lignende preparat med antiandrogen effekt (Diane). 

Diane inneholder cyproteronacetat og er en antiandrogen pille, som er godkjent for akne med seborrhea. Samtidig har den samme effekt som en p-pille, og kan kombineres med tilsetning av en større dose cyproteronacetat ved økt, mannlig hårvekst. Man må være klar over at et resultat med de nevnte medisiner kan sees tidligst etter cirka 6 måneders behandling. Husk likevel at forbedringen øker jo lenger behandlingen pågår. Behandlingen er dessverre lang, men hvis den avsluttes kommer hårveksten tilbake. Bivirkninger som mellomblødninger, brystspenninger, tretthet, nedsatt seksuell lyst, etc. er til stede. Mulige langtidsbivirkninger med preparatet er ikke kjent.