Tuberkulose (TB)

Tuberkulose (TB)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Tuberkulose er en infeksjonssykdom som først og fremst påvirker lungene. Man kan bli smittet uten å bli syk, men det er viktig å huske på at inkubasjonstiden ofte er på 2-5 år. 

Tuberkulose smitter gjennom tuberkelbakterier. Disse spres gjennom luften via hosting. Siden smitten også spres via nærkontakt, er smittefaren stor for familie og venner. 

Symptomer på tuberkulose 

Det finnes 2 typer tuberkulose: lungetuberkulose og tuberkulose utenfor lungene. 25% av dem som er smittet av lungetuberkulose har ingen symptomer. De som får symptomer kan derimot oppleve:

  • Feber
  • Frysninger
  • Svette om natten 
  • Tap av matlyst 
  • Vekttap
  • Blekhet
  • Kraftløshet
  • Smerter i brystet
  • Opphosting av blod
  • Langvarig hoste (mer enn 3 uker) 

Lungetuberkulose kan utvikle seg til en kronisk sykdom, for så å føre til store skader på lungenes øvre lapper. Av de som rammes av sykdommen, får cirka 15- 20% tuberkulose utenfor lungene. Denne formen rammer først og fremst spedbarn, personer med HIV eller andre med svakt immunforsvar. 

Årsaker, smitte og grupper i risikosonen

Den viktigste årsaken til tuberkulose er bakterien Mycobacterium tuberculosis: en ubevegelig, luftbåren bakterie. En person som er smittet av lungetuberkulose kan dermed videreføre smitte til andre via hosting, nysing, eller spytt. Aktive bærere av ubehandlet TB kan smitte 10-15 personer i året. Visse grupper har større risiko for å bli smittet: mennesker bosatte i områder der tuberkulose er utbredt, sprøytenarkomane, mennesker som bor eller arbeider trangt, fattige mennesker uten tilgang på gode helsetilbud, mennesker med nedsatt immunforsvar og helsepersonell som omgås høyrisikopasienter. Andre som har høyere risiko for å få tuberkulose er mennesker med hode- eller halskreft, enkelte nyresykdommer, D-vitaminmangel og lav kroppsvekt. Røykere og alkoholikere er også utsatte.  

Behandling av tuberkulose

Tidligere ble tuberkulose behandlet på sanatorier der man isolerte pasientene. I våre dager tilbys hjelp innenfor det vanlige helsevesenet. Vaksineringen som ble innført på 1920-tallet har redusert smittefaren. De som likevel rammes, blir behandlet med flere ulike legemidler som virker sammen. Kuren består av 4 ulike typer antibiotika, som må tas i en 6 måneders lang periode. Dersom pasienten er særlig smittefarlig, blir han eller hun isolert på sykehus i 2 uker. Her starter også den medisinske behandlingen.