Tennisalbue

Tennisalbue

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Tennisalbue innebærer en betennelse i muskelfestet på albuens utside.  Betennelsen forårsakes av mindre brister i bindevevet som fester musklene ved overarmsbenet. Tilstanden oppleves som smertefull og det kan være vanskelig å gripe hardt rundt ting.  

Musklene som sitter på albuen har som funksjon å strekke fingrene og å bøye håndleddet bakover. Tennisalbue rammer oftest personer som ikke er i god form, men kan som regel leges uten behandling. Enkelte tilfeller kan likevel gi langvarige problemer. 

Årsaker til tennisalbue

I likhet med musearm, kan tennisalbue oppstå på grunn av ensidige bevegelser av håndledd og fingre. Tennisalbue kan kobles til ulike aktiviteter, som for eksempel tennis, motorsykkelsport, hobbysnekring, maling og andre repetitive bevegelser. Når det gjelder tennis, tror man at den gjentatte bevegelsen ved balltreff (spesielt "urene" treff) er den utløsende faktoren. Moderne tennisracketer er mer stabile enn tidligere og kan dermed redusere risikoen for å utvikle tilstanden. Tennisalbue rammer oftest personer i aldergruppen 40+ og kan ikke kobles til noen annen sykdom. 

Symptomer på tennisalbue

Det er typisk å kjenne smerter langs underarmens overside når en bøyer håndleddet bakover. Smerten synes å stråle fra albuens utside. Den kan være lokal og beskjeden, eller ha en kraftigere utbredelse i hele under- og overarmen. 

Tilstanden kan oppstå akutt og i direkte sammenheng med overanstrengelse, eller komme gradvis. Albuen kan oppleves som stiv og vanskelig å strekke ut. Det kan også oppstå ubehag når en forsøker å løfte, vri eller gripe rundt noe. 

Typisk for tennisalbue, er at man blir sensitiv for trykk på ”knokkelen” på albuens utside. Det er også smertefullt å dra ”fingerkrok” med langfingeren. 

Behandling av tennisalbue

Det eksisterer flere ulike behandlingsmetoder, avhengig av tilfellets alvorlighetsgrad. For mildere tilfeller er det tilstrekkelig å hvile armen og unngå bevegelser som gjør vondt. Betennelsesdempende midler, som for eksempel ibuprofen, ketoprofen eller diklofenak, kan også hjelpe. Benytt gjerne gelévarianten for lokal påføring. Massasje, tøying og akupunktur kan også gi god effekt. Det er bra å holde armen i bevegelse, men uten å belaste den. 

Det finnes også en spesiell bandasje som fordeler trykket i det ømme området på albuen. Dersom problemene vedvarer kan man kontakte en fysioterapeut eller gå til legevakten. Sykegymnastikk med gradvis økende belastning er den behandlingen som har vist seg å være mest effektiv. Når smertene har avtatt, er det viktig å trene opp armen for å unngå fremtidige problemer. 

Ved alvorligere tilfeller, kan en kortisoninjeksjon gis direkte i det betente området. Dette lindrer smerten raskt, men kan øke risikoen for at betennelsen kommer tilbake og blir langvarig. Ved svært alvorlige tilfeller kan operasjon vurderes. 

Når tennisalbuen er leget, er det viktig å unngå at problemet kommer tilbake. Dersom man fortsetter med samme bevegelser som tidligere, er det ikke uvanlig at sykdommen returnerer. For å forhindre fremtidige skader er det viktig å analysere årsaken til sykdommen. En bør deretter legge om bevegelsesmønsteret, samt trene og tøye ut underarmen.