Tema kreft del 3: Slik kan du beskytte deg mot kreft

Tema kreft del 3: Slik kan du beskytte deg mot kreft

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Tre fjerdedeler av all kreft kommer av faktorer i omgivelsene – enten livsstil eller miljø. 

Vi regner med at man skulle kunne forebygge rundt 30 prosent av all kreft, sier Bengt Westermark, professor i svulstbiologi. Disse rådene kan minske din risiko for å rammes av kreft. Men det er ingen garanti – noen individer får for eksempel lungekreft selv om de aldri har røkt eller blitt utsatt for passiv røyking. Mange faktorer samvirker. Vi har ikke all kunnskap ennå, men det forskes intensivt. 

1. Slutt å røyke – tenk deg om før du begynner

Det er aldri for sent å slutte å røyke. 10-15 år etter at man har sluttet har man samme risiko for kreft som de som aldri har røkt. 

Passiv røyking over lengre tid innebærer samme helserisikoer som for røykeren. 

Størst og vanligst er forbindelsen mellom røyking og lungekreft. Men risikoen øker også for andre kreftformer som strupekreft og kreft i munnhulen, blæren, nyrene, magesekken, livmoren, livmorhalsen og bukspyttkjertelen. 

Trenger du hjelp til å slutte å røyke? Alle som ringer røyketelefonen får individuelle råd av veiledere med høyere utdanning i ulike felt og oppdatert kompetanse på røykeavvending. De har taushetsplikt. Ring 800 400 85. Les mer på helsedirektoratets hjemmesider. 

2. Sol deg trygt

Den beste beskyttelsen mot solen er klær. Vær spesielt nøye med å kle barna for å beskytte dem mot solen. Men det gjelder også å unngå solen når den er sterkest, det vil si mellom kl. 11 og 15. Hold deg innendørs eller sitt i skyggen i disse timene. Solkrem minsker risikoen for hudkreft. Bruk vannfast solkrem med høy faktor (mer enn 15) som beskytter mot både UVA og UVB. Det er viktig med et tykt lag hvis det skal ha noen effekt. Smør deg inn på nytt etter noen timer eller et bad. 

3. Beskytt deg mot infeksjoner

HPV, humant papillom virus er et virus som øker risikoen for kreft i livmorhalsen. HPV er en seksuelt overført infeksjon og risikoen for å smittes med HPV øker med antall partnere. Kondom beskytter, men den sikreste beskyttelsen er vaksinasjon, som minsker risikoen for livmorhalskreft med cirka70%.

4. Ta celleprøver

Hvert år får flere hundre kvinner livmorhalskreft, og mange tusen får beskjed om at de har celleforandringer. Stort sett alle kvinner blir kvitt sine celleforandringer med behandling. Behandlingen er dessuten relativt enkel og skånsom. I Norge sender Kreftregisteret brev til alle kvinner mellom 26 og 69 år som tar prøve sjeldnere enn hvert tredje år. 

5. Undersøk brystene dine og gå til mammografi

Mammografiprogrammet går ut på at alle kvinner mellom 50 og 69 år inviteres til røntgenundersøkelse av brystene annethvert år. Takk ja til invitasjonen! Jo tidligere man oppdager svulsten og jo mindre den er, desto større er sjansen for at man kan bli helt frisk. 

6. Be eventuelt om PSA-test

PSA er en forkortelse for prostata spesifikt antigen, som produseres i overflateceller i prostatakjertelen. PSA finnes i høy konsentrasjon i sæden men også i blodet. Om PSA-innholdet i blodet blir høyere enn normalt tyder det på sykdom i prostatakjertelen. Men det trenger ikke handle om kreft. Omtrent hver tiende middelaldrende mann har forhøyede PSA-verdier på grunn av godartet prostataforstørring. 

Ved prostatakreft går det i gjennomsnitt fem til femten år før kreften gir noen slags symptomer. I løpet av denne tiden hadde mannen kjent seg frisk dersom PSA-testen ikke hadde blitt gjennomført. 

Det er dog viktig at man før testen er klar over at man kan oppdage en prostatakreft som aldri kommer til å gi noen symptomer. I dag finnes det dessverre ingen målemetoder som skiller de som aldri ville fått symptomer fra de som kommer til å bli syke. Det trengs mer forskning på området. 

7. Hold vekten

Det begynner å fremskaffes bevis for forbindelsen mellom overvekt/fedme og kreft. Det gjelder kreft i livmor, nyrer, bryst og baken, trolig også lever, galleblære og bukspyttkjertel.

8. Ha et moderat alkoholforbruk

Storkonsum er en risikofaktor for kreft i lever, strupe, svelg, spiserør og bryst. 

9. Vær fysisk aktiv

Et stillesittende liv øker risikoen for kreft i tykktarm og endetarm, livmor og bryst. 

10. Finn ut om de finnes risikofaktorer i ditt arbeidsmiljø

Det finnes en rekke kjemikalier som innebærer økt risiko for kreft, men vi har i Norge kommet langt når det gjelder å forebygge denne typen risiko. 

Nyheter i kreftforskningen

Blodprøver kan komme til å oppdage våre vanligste kreftformer

Brystkreft og prostatakreft er de vanligste kreftformene. I fremtiden kan man kanskje se om pasienten har bryst- eller prostatakreft ved hjelp av en blodprøve. Dette kan bli mulig gjennom oppdagelser innen antikropper og såkalte biomatriser. 

I fremtiden håper forskerne å kunne samle inn kreftceller via pasientens blod for å se hvordan kreften har spredd seg, og for å raskt kunne gi svar på om svulsten har respondert på behandlingen eller ei. 

Aspirin kan beskytte mot kreft 

Acetylsalicylsyre (ASA) som finnes i vanlige smertestillende som Aspirin og Treo, gis til mange med hjerte- og karsykdommer for å forebygge slag og hjerteinfarkt. I løpet av de seneste årene har flere studier vist at det trolig også kan beskytte mot kreft. Først og fremst gjelder det enn så lenge tykktarmskreft og brystkreft, men eventuelt også lunge- og prostatasvulster, samt leukemi. Den seneste studien (på 27 000 kvinnelige sykepleiere i USA) viste at mer enn 14 tabletter i uken halverte risikoen for å få tykktarmssvulster. Lavere doser ga også en viss beskyttelse. 

Man skal god ikke eksperimentere med denne typen behandling på egen hånd, advarer leger. ASA kan også innebære risikofaktorer, spesielt dersom man har følsom mage. Det finnes også forskning som viser en mulig forbindelse mellom langvarig bruk av ASA og kreft i bukspyttkjertelen. Mer forskning er nødvendig. 

Nobelpris kan gi kreft-kur

I 2009 gikk nobelprisen i medisin til amerikanerne Elizabeth Blackburn, Carol Greider og Jack Szostak. De fikk prisen for å ha løst gåten omkring hvordan kromosomene kan kopieres ved celledeling og beskyttes mot nedbrytning av såkalte telomerer. For kreftforskningen er oppdagelsen viktig. 

Telomerer er en slags «hatter» som beskytter kromosomenes ender mot nedbrytning. Et spesielt enzym, telomerase, har ansvaret for nydannelsen av disse «hattene» ved hver celledeling. 

Kreftceller har en evne til å dele seg opp i det uendelige, og har vist seg å ha forhøyet telomerase-aktivitet. Det har gitt liv til et håp om at man skal kunne behandle kreft gjennom å slå ut telomerasen. I dag pågår slike studier og også kliniske prøver der man tester vaksiner som retter seg mot celler med forhøyede telomerase-aktivitet.