Tema fibromyalgi del 1 – En slitsom smertesykdom

Tema fibromyalgi del 1 – En slitsom smertesykdom

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

På 1800-tallet begynte en for alvor å bli oppmerksomme på symptomene på fibromyalgi. I dag vet forskerne at de tydeligste tegnene på sykdommen er trøtthet og kronisk smerte, trolig forårsaket av overbelastning i visse deler av hjernen. 

Fibromyalgi kan ramme så vel kvinner som menn og forekommer i alle aldersgrupper

Ny teori om syndromet fibromyalgi

- Jeg forsto at det kunne handle om fibromyalgi, der muskler og bindevev verker og gir ømhet i bevegelsesapparatet - forteller Bo Fråst, spesialist i allmennmedisin med spesialisering fibromyalgi. 

Tidligere antok man at fibromyalgi var knyttet til reumatisme, men de siste årene har forskerne Elisabeth Hansson og Lars Rönnbäcks teori om at syndromet handler om en overbelastning i visse deler av hjernen, en nevrologisk forstyrrelse som påvirker sentralnervesystemet, blitt fastslått av blant andre Bo Fråst.

Hvert eneste øyeblikk går det en mengde signaler fra kroppen, sanseorganene, bevisstheten og følelseslivet vårt til og fra hjernen. Disse er helt naturlige og passerer et visst antall sentre, «filtre». Er man født med ekstra følsomme «filtre» kan mengden informasjon til slutt bli så stor at «filtrene» overbelastes og får nedsatt funksjon. 

Hjerneceller

Det som skjer er at hjernecellene, såkalte gliaceller, får vanskeligheter med å fjerne de transmittersubstansene (signalsendere mellom nerveceller) som frigjøres i forbindelse med de innkommende signalene. På grunn av vanskeligheten med å rydde bort substansene øker signalstøyet i «filteret». Støyen medfører to forstyrrelser: Hjernen får problemer med å sende spesifikke signaler, som på sikt kan medføre kraftig utmattelse, på grunn av all energien som går med til å motarbeide signalstøyen. 

Dessuten antas det at signalene forstyrrer andre viktige sentre i hjernen, søvnsenteret og senteret for automatiske kroppsreaksjoner, noe som skaper symptomer på ubalanse. Det virker som om denne påvirkningen forsterker smerteopplevelsen. 

Vanskelig å stille diagnosen fibromyalgi

Det er ennå ikke mulig å stille en fibromyalgi-diagnose gjennom laboratorieprøver eller andre medisinske undersøkelsesmetoder. I dag anvendes en kriteriediagnose hvor hovedkriteriene er minst tre måneders generell smerte i alle fire kroppskvadrater: På høyre og venstre side, øvre og nedre kroppshalvdel, inkludert smerter i nakken, brystkassen og korsryggen. 

Foruten en skikkelig undersøkelse trykkes det lett på 18 spesifikke punkter, såkalte «tender points». Punktene skal ikke bare være ømme, men ha en skarp smerte. Hvis smerten sprer seg kalles de «trigger points». 

Ifølge Norges Fibromyalgi Forbund har 3,2 prosent av den voksne befolkningen fibromyalgi. Det antas at det kan være store mørketall. 

Det snakkes om at fibromyalgi ofte opptrer sammen med andre sykdommer, f.eks. kronisk utmattelsessyndrom. Alle belastninger som gir signalbearbeiding til hjernen, blant annet ulike sykdommer, kan bidra til å utløse tilstanden.

En regner med at fibromyalgi vanligvis oppstår etter en periode av langvarig smerte eller psykisk belastning som traumer, stress og kriser. 

Fibromyalgi rammer oftest kvinner, men også menn

I løpet av årene har det vært en overveiende andel kvinner som har fått diagnosen, men det hender også at menn får den. Bo Fårst ser først og fremst to typer mennesker som rammes av sykdommen: De som utsettes for altfor stor psykisk og fysisk belastning, og de som tar på seg for mye ansvar. 

Tross dette kjemper personene videre, men overbelastningen gir ikke rom for å leges – og til slutt blir angsten så kraftig at kroppen plutselig utvikler fibromyalgi. 

Hos den «oppofrende personlighetstypen» kan sykdommen utløses om personen stadig er stresset og urolig, og i tillegg har en arvelig følsomhet i sine «filtre». Dermed kan selv barn, som har arvet en lignende disposisjon, utvikle fibromyalgi. 

Medisinske og alternative behandlinger

Det finnes per i dag ingen behandling, og heller ingen legemidler for fibromyalgi. Hos noen kan smertene lindres ved fysisk aktivitet, avslapningsteknikker kombinert med kognitiv atferdsterapi, alternativbehandlinger samt en kombinasjon av legemidler.  

Bo Fråst vurderer sine pasienter etter graden av besvær og deler inn medisineringen i fire legemiddelgrupper. For pasienter med relativt mild fibromyalgi foreskriver han Tramadol som har en mild effekt. I den andre gruppen finnes legemidler som virker dempende på nervesystemet; Lyrica og Neurontin. Disse brukes primært av epilepsipasienter men er også angstdempende. Den tredje gruppen inneholder SNRI-preparatet Cymbalta (Yentreve) og Efexor. De stimulerer og høyner tilgangen på serotonin og noradrenalin, som kan øke signalkapasiteten på visse steder i hjernen. Medisinen kan ikke helbrede, bare blokkere eller stimulere visse deler av hjernen sånn at effekten blir smertedempende. Den fjerde og siste gruppen er ulike morfinpreparater. 

Disse legemidlene blir en siste løsning om ingenting annet hjelper, og bør kun anvendes til midlertidig bruk. 

Iblant opplever pasienter med fibromyalgi at akupunktur lindrer smerten. Bo tviler på at det kan påvirke gliacellene i de største hjernesentrene. 

Tradisjonell kinesisk akupunktur

Peter Torssell, lærer ved svenske Akupunktuakademin har drevet egen praksis de siste 20 årene. Han gir sine fibromyalgipasienter tradisjonell kinesisk akupunktur, og anbefaler å innlede med behandlinger to ganger i uken i en drøy måned:

På denne tiden bør pasienten merke forskjell på sin allmenntilstand, på verkingen, og intensiteten.

Ifølge Tradisjonell Kinesisk Medisin er verking forårsaket av stagnasjon i flyten. Ved å sette nåler i kjente punkter på kroppen elimineres «blokkeringen» og energien kan igjen sirkulere fritt, noe som innebærer at smerten lindres og en blir helet. 

For behandling av fibromyalgipasienter poengterer Peter viktigheten av å ha ulike teknikker tilgjengelige. 

Jeg er ikke så glad i el-akupunktur ettersom jeg er redd for å gå glipp av visse subtile effekter. Istedenfor anvender jeg ofte, når det egner seg, myke teknikker i kombinasjon med tynne nåler som ikke merkes så godt av pasienten.