Tema alkohol del 3: Behandling og forebyggende tiltak

Tema alkohol del 3: Behandling og forebyggende tiltak

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Det kreves mer kunnskap om hvilke genetiske mønstre som øker den individuelle risiko. Derfor er det viktig å fortsette forskningen. 

Målet må være å få frem sterke nye legemidler, og å kunne individualisere behandlingen, mener professor i psykiatri Jarmila Hallman. De vitenskapelige testene som kreves er altfor dyre og ikke tilstrekkelig utviklet, man må finne en enklere måte å finne en rask og riktig behandling for enkeltpersoner. 

Det finnes flere behandlingsmåter, og forskjellige varianter av «Minnesotametoden» er vanligst.

Det fungerer slett ikke for alle, og dersom en ikke er tilstrekkelig motivert kan det «religiøse» innslaget virke avskrekkende, mener folk i miljøet. Det finnes få metoder som har blitt utredet og fulgt opp over lengre tid, men generelt sier man at personer som lider av alkoholisme har dårlige prognoser, dvs. at det er mange tilbakefall. 

Studier viser at 60 til 70 prosent av alle alkoholikere sprekker i løpet av ett år, men man behøver ikke se på dette som mislykket behandling. Det er store variasjoner, noen har edru perioder og faller deretter tilbake, mens andre har vansker med å gjennomføre en edru periode. Det er helt klart slik at desto flere edru dager en har, desto større sjanse er det for at en fortsetter å velge vekk alkoholen. 

Behandlingsmetoder

Legemidler

Det finnes tre preparater for langvarig behandling mot alkoholavhengighet som har bevist effekt. Antabus er velkjent og brukes ofte – den skal gis under overvåkning. Legemiddelet akamprosat (Campral) og naltrexon (Revia) anvendes ikke like ofte tross dokumentert effekt. Akamprosat demper alkoholsuget og gjør at flere blir helt nyktre, mens naltrexon bidrar til at man drikker mindre mengder ved tilbakefall. Disse legemidlene bør kombineres med psykososiale tiltak. 

Det er all grunn til å tro at man i langt større vil kunne gi en individualisert legemiddelbehandling ved alkoholavhengighet i fremtiden – forskning på dette området utvikler seg raskt.

Psykososial behandling

Kognitiv atferdsterapi – hovedvekten ligger på direkte atferdsendring og evne til å håndtere psykososiale fristelser.

Tolv-stegs-metoden/Minnesotamodellen – bygger på et program som er utviklet av Anonyme Alkoholikere. Individene deltar i tolv sessions med terapi i ulike steg. Delvis ligner det kognitiv atferdsterapi. Misbruket betraktes som en sykdom. 

Parterapi – der også partneren deltar i behandlingen. Formålet er å bryte negative mønstre, forbedre kommunikasjonen og samspillet. 

Forebyggende tiltak

Det påpekes at det er tilgjengelighet og priser som i størst grad styrer alkoholvanene. 

Informasjon til allmennheten er den primære forebyggingen. Dessverre fungerer det ikke tilstrekkelig og spesielt ikke hos ungdom.

Risikogrenser

Ikke noe alkoholinntak er helt risikofritt. En pekepinn for friske, voksne individer, er å drikke maks sju gram alkohol pr døgn. Dette tilsvarer cirka en flaske lett øl om dagen. Ved 20 gram alkohol per døgn for kvinner, og dobbelt så mye for menn, kan man ofte se klare leverskader.

Sekundær prevensjon er vitenskapelig evaluert og uhyre viktig. Antar man at 90 prosent av befolkningen går til sin fastlege en gang i året, skulle legen være i stand til å fange opp de som ligger i risikosonen ved hjelp av et enkelt spørreskjema. Alkoholikere fornekter kanskje sitt inntak, men personer i risikogruppen er ikke alltid klare over at de drikker for mye og ligger på grensen. Ofte fungerer de både privat og på jobb. De har ikke opplevd noen konsekvenser av sitt for høye alkoholkonsum, som gjør dem mindre motiverte til å slutte. Kan legen da vise til f.eks. forhøyede leververdier, og hva det kan innebære på lang sikt, kan dette motivere til atferdsendring.

Tertiær prevensjon er tilbakefallsprevensjon – å hindre etablerte alkoholikere i å falle tilbake ved hjelp av legemidler og terapi. 

Varselsignaler for omgivelsene

  • Drikker mer og ofte
  • Prøver å skjule alkoholkonsumet
  • Lyver om drikkingen

Det er ikke lett for pårørende å hjelpe til, og derfor blir mange dessverre med-avhengige. Det beste er å ta konflikten, stille ultimatum og stå fast ved det. Det er vanskelig i praksis, men nødvendig. Søk hjelp utenfra! 

Ytterligere forskning

Et viktig signalsubstans for belønningssystemet er dopamin, noe som har betydning for vår livskvalitet og overlevelse. Signalsubstansen Ghrelin har en lignende effekt som alkohol, og stimulerer dopaminsystemet. Forskere forsøkte å blokkere ghrelinreseptorer med et kjemisk stoff og resultatet ble at alkoholens belønningseffekter forsvant. Det kreves videre studier før denne oppdagelsen kan hjelpe alkoholikere.