Tema alkohol del 2: Arv og miljø

Tema alkohol del 2: Arv og miljø

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

På gruppenivå pleier man å si at det genetiske spiller en rolle på 50-60 prosent, noe som vil si at arv og miljø påvirker risikoen for alkoholavhengighet i omtrent like stor grad. 

Noen personer påvirkes mye av arv og lite av miljø, mens for andre er det omvendt. 

Enzymet MAO (monoaminoxidas) bidrar til nedbrytning av flere signalsubstanser i hjernen (som serotonin, noradrenalin og dopamin) og er en sterk sårbarhetsmarkør. Det er i studier funnet en lavere MAO-aktivitet i hjerne og blodplater hos personer som ikke er avhengige av alkohol. Andre studier har også vist en sammenheng mellom lav MAO-aktivitet og en impulsiv, sensasjonssøkende personlighetstype. Opptil 75 prosent av MAO-aktiviteten i blodplatene er arvelig, og det virker som blodet speiler hjernens oppbygning av viktige baner.

I studier av aper har man observert, at de med lav MAO spontant, drikker dobbelt så mye som de med høy MAO-aktivitet i blodplatene. Sammenlignet med høy MAO var de med lav MAO tre ganger så aggressive ved samme alkoholinnhold.

Sammenheng mellom oppvekst og alkoholkonsum

Forskere har funnet en klar sammenheng mellom rotters oppvekstmiljø og alkoholkonsum. Rotter i et trygt miljø drakk mindre enn de i det utrygge miljøet. Da man undersøkte hvordan hjernen hos de utrygge rottene ble påvirket, så man at ubalansen av signalsubstansene i hjernen, minnet om den hos rotter med en medfødt genetisk ubalanse. Dette tyder på at miljøet spiller en stor rolle selv om det finnes genetiske grunner for alkoholisme. 

Alle rusmidler, som alkohol, narkotika og røyking, påvirker dopaminsystemet (som gir følelsen av belønning). Det er uenighet blant forskerne om matavhengighet har den samme effekten, og det kreves flere studier for å få svar. 

Man kan med sikkerhet si at det finnes mennesker som er genetisk disponert, noe som gjør det vanskeligere for dem å stå imot saker som virker belønnende på kort sikt. Den økte følsomheten for å bli avhengig av alkohol forsterkes av nikotin. Det betyr, at for mennesker som allerede har et negativ genetisk eller miljømessig utgangspunkt, øker røyking sannsynligheten for alkoholavhengighet.

Forskere fikk muligheten til å studere en gruppe skoleungdom. Det ble valgt ut en gruppe «veltilpassede» og en gruppe «utagerende» ungdommer, for å få frem tydelige forskjeller. Ungdommer med en lav MAO-aktivitet i blodplatene, og som hadde vokst opp i et dårligere miljø, hadde langt oftere asosial atferd enn de som hadde hatt gode oppvekstsvilkår og høy MAO-aktivitet.

Alkoholens skadevirkninger

Alkohol påvirker kroppen og hjernen på mange ulike måter:

  • Hjerneskader er vanlige hos mennesker som har inntatt store mengder alkohol. Hukommelsestap i forbindelse med drikking kan være et tidlig symptom på hjerneskade. Dårligere hukommelse og lærevansker. 
  • Alkoholrelatert demens er den nest vanligste årsaken til demens hos voksne.
  • Dersom lillehjernen skades får man balanse- og koordinasjonsproblemer.
  • Alkohol gir ofte magekatarr og magesår.
  • Leveren kan bli hoven og øm etter noen dager med drikking. Cellene skades og fungerer dårligere. 
  • Risikoen for benbrudd øker, både fordi en beruset person faller oftere og fordi skjelettet blir skjørere.
  • Regelmessig drikking skader hjertemuskelen, med hjertesvikt som følge. 
  • På grunn av inflammasjon i bukspyttkjertelen blir det vanskeligere å nyttiggjøre seg av næringsstoffer, og økt risiko for en type diabetes.
  • Alkohol forårsaker muskelsykdommen myopati, som kan ødelegge hele muskler.
  • Hormonbalansen blir påvirket og den seksuelle funksjonen forstyrres.
  • Undersøkelser viser at foster får samme alkoholinnhold som mammaen, og kan få skader på hjernen og andre organer. 

Kjønnsforskjeller

Forskere mener at det mest sensasjonelle resultatet i den ovenstående studien var at den genvarianten for A-typen av MAO hos menn, som i kombinasjon med miljøet gir økt risk for antisosial atferd og misbruk hos menn, er den som medfører lavere risiko hos kvinner. 

Det kan henge sammen med at MAO-genet sitter på X-kromosonet, som kvinnen har to av mens mannen bare har en. Kvinner har 20 prosent mer MAO enn menn i blodplatene. Siden MAO bryter ned serotonin og aktiviteten er annerledes i fosterstadiet får man, alt etter som man er gutt eller jente, ulike nivåer av serotonin i hjernen. 

Serotoninnivået i hjernen, under fosterstadiet, virker siden som en kraftig vekstregulerende faktor på flere banesystemer i hjernen. Studieresultatene peker altså på at mennesker arver en viss grad av følsomhet for miljøet. Den, som er født med en viss genvariant, er mer utsatt for miljøpåvirkninger. 

Graviditet og alkohol. 

Mange kvinner drikker alkohol under graviditeten, Noen få drikker så mye at fosteret kan bli skadet. 

Dyrestudier taler for at alkohol, også i lave doser og ved enkelttilfeller, har effekt og påvirker fosteret. Alkohol påvirker kjønnsceller, eggceller og spermier. 

I fremtiden kan det ikke utelukke at det finnes nedarvede egenskaper som pappas alkoholvaner har forårsaket, påpeker forskere.

Alkohol kan resultere i ansiktsskader eller kraftig veksthemning. I første omgang rammes nok nervesystemet og barnet kan få vanskeligheter med koordinasjon, konsentrasjon og temperament. Skadene kan også føre il lav IQ, såkalt mental retardasjon. 

Fakta: Signalsubstanser

  • Serotonin – påvirker impulskontroll hos menn og humør hos kvinner.
  • Noradrenalin – bestemmer grad av våkenhet.
  • Dopamin – gir oss driv i livet og belønning.