Tarmslyng (mekanisk ileus, paralytisk ileus)

Tarmslyng (mekanisk ileus, paralytisk ileus)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Tarmslyng er en tilstand der det oppstår en forstoppelse i tynn- eller tykktarmen, noe som hindrer maten å bli fordøyd og sendt videre i tarmsystemet. Tarmslyng kan komme at av noe har satt seg fast, eller at de midlertidige tarmbevegelsene har stanset opp. 

Inne i kroppen beveger tarmene seg med klemmende bevegelser for å transportere maten, noe som er vesentlig for at kroppen skal fungere. Det er når denne bevegelsen stopper opp at man rammes av tarmslyng. Det kan skje svært plutselig, men sykdommen kan også utvikle seg gradvis over en kortere periode. Tarmslyngen kan gå over av seg selv, men det er en alvorlig tilstand som i de fleste tilfeller krever innleggelse på sykehus.

Hvorfor får man tarmslyng?

Det finnes ulike årsaker til at man blir rammet av tarmslyng. Noen har lettere for å få det enn andre. Det kan være en klump mat eller avføring som har satt seg fast og hindrer transporten, eller det kan være en tumor i tarmen. Årsaken kan også være at tarmen har vokst sammen etter en mageoperasjon, eller at den av seg selv har vridd seg rundt. At tarmbevegelsene stanser opp, kan inntreffe dersom man for eksempel har hatt et gallesteinsanfall, eller i forbindelse med en større ulykke. Hos barn er den vanligste årsaken at tarmen har gått inn i den etterfølgende delen av tarmsystemet. Dette kalles for invaginasjon. 

Symptomer

Vanlige symptomer er spent og oppblåst mage, forstoppelse der verken avføring eller gass kommer ut, kvalme og oppkast. Oppkastet kan iblant ligne avføring i farge og konsistens. De fleste som rammes opplever i tillegg en skarp smerte i magen, dette kommer av at tarmen presser mot det som sitter i veien. Når tarmen ikke fungerer som den skal, reduseres kroppens evne til å ta opp i seg væske, og man risikerer å bli rammet av alvorlig væskemangel. 

Diagnose

Tarmslyng fastslås i de fleste tilfelle ved en fysisk helseundersøkelse. Sammen med beskrivelsen av symptomene og sykdomshistorikk danner dette grunnlaget for en første vurdering. Deretter brukes enten røntgen eller CT for å bekrefte mistanken om tarmslyng. Om legen tror det sitter noe fast som blokkerer tarmen, bedøves man iblant ned for å kunne utføre en koloskopi. En koloskopi består i at en tynn slange med et kamera føres inn via kolon for å se om det finnes noe som hindrer tarmbevegelsene. 

Behandling

Dersom tarmslyngen er forårsaket av en stopp i tarmen, brukes det førs å settes inn drypp. Hensikten er å kompensere for væskemangelen. Man kan også føre en slange ned i magesekken via nesen eller munnen for å avlaste tarmene. Er det ikke akutt, kan det være tilstrekkelig med medisin som stimulerer tarmbevegelsene. Dersom tarmslyngen er forårsaket av noe annet, som en tumor, er en operasjon som oftest nødvendig. Mange ganger kan tarmslyng også gå over av seg selv, og undersøkelsene i seg selv kan være nok til å sette i gang tarmen igjen.

Generelt om tarmslyng

Har du mistanke om å være rammet av tarmslyng, eller om noen i din nærhet har symptomer, er det ytterst viktig at du omgående oppsøker lege eller et helsemottak.