Strupekreft

Strupekreft

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Kreft i strupen er et resultat av celleforandringer i strupehodet (larynx). Det er en uvanlig form for kreft, og kan ofte helbredes. Hele 80 % av de som får strupekreft er menn.

Det finnes flere miljøfaktorer som kan øke risikoen for kreft i strupen. Den absolutt vanligste og viktigste risikoen er røyking. Størst risiko har de som både røyker og drikker mye. 

Hva er strupekreft?

Kreft i strupen er ikke spesielt vanlig. De fleste som rammes er over 65 år. I de fleste tilfellene er årsaken en tumor i strupehodet. De første symptomene pleier å være heshet. Ved strupekreft utvikler de friske cellene i strupen seg til kreftceller. Kreftcellene begynner å dele seg, og danner til slutt en tumor.

Hva er symptomene, og hvordan stilles diagnosen?

Det finnes ulike symptomer på strupekreft. Det begynner nesten alltid med heshet. Ofte har hesheten andre kilder, som for eksempel en vanlig infeksjon. Har du derimot vært lenger enn tre uker, bør du ta kontakt med et helsemottak eller en lege som er spesialist på øre-, nese- og halssykdommer. Foruten hesheten kan du oppleve å få en tørr flekk, eller også en klump, som sitter langt nede i halsen. I tillegg får du tørrhoste og problemer med å svelge. Disse symptomene er allikevel vanskelige å tolke, fordi de også kan være symptomer på andre mer vanlige sykdommer som forkjølelse.

Når diagnosen stilles, undersøker legen stemmebåndene. Dette gjøres ved hjelp av et spesialinstrument, et endoskop. Ved denne undersøkelsen tas det også prøver for å kunne være sikker på at riktig diagnose er stilt. 

Behandlinger og tiltak mot strupekreft

Strupekreft behandles enten med strålebehandling eller ved å operere. Strålebehandling kan som regel bare benyttes på et tidlig stadium av sykdommen. Behandlingen kan virke inn på stemmen, men talen blir vanligvis normal igjen etter hvert. Har kreften spredt seg mer, kreves operasjon. Under operasjonen tas en del av eller hele strupehodet vekk. Tas strupehodet bort, mistes evnen til å snakke i og med at stemmebåndene sitter i strupehodet. Men med en stemmeventil kan man få hjelp til å snakke igjen. 

Etter en operasjon i strupehodet dannes det ofte ganske mye slim og avskallinger (inntørket slim) i luftveiene, noe som tas bort med en slimsuger. Rett etter operasjonen får pasienten mat gjennom en sonde. Etter 10 til 14 dager tas sonden bort. Når sonden er borte og stemmeventilen er på plass, kan pasienten forsøke å snakke. Ofte fungerer dette med én gang.

Det vanskeligste etter operasjonen er vanligvis tapet av taleevnen. Pasienten må lære seg å snakke på en ny måte. Selv om det går an å snakke via en stemmeventil, velger mange pasienter å gå til logoped, fordi man ønsker å trene på å variere tonehøyde og stemmestyrke slik at talen blir så naturlig som mulig.