Stivkrampe (tetanus)

Stivkrampe (tetanus)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Stivkrampe forårsakes av en bakterie som heter Clostridium tetani. Når denne bakterien kommer inn i kroppen, danner den en gift som blokkerer nerver i ryggmargen, med muskelkramper som resultat. Stivkrampe smitter ikke mellom mennesker, bare gjennom at bakterien kommer i kontakt med sår på kroppen.

Stivkrampe er svært sjelden i Skandinavia. Som regel blir man vaksinert flere ganger fra man er barn. Dette fører til at det bygges opp god beskyttelse. Har det gått over 20 år siden du tok den fjerde vaksinen, anbefales det å ta en ny vaksine. Vanligvis tar det fra tre døgn til tre uker før infeksjonen bryter ut, fra det tidspunktet da du ble smittet. En stivkrampeinfeksjon kan iblant være livstruende, men du blir helt bra igjen dersom du bare får behandling i tide.

Hvorfor får du stivkrampe?

Infeksjonen kommer fra bakterien nevnt ovenfor, Clostridium tetani. Denne bakterien finnes ofte i tarmen hos en del dyr, men finnes også i jord. Stivkrampe spres oftest via et sår som ikke er blitt tilstrekkelig rengjort. Bitt fra dyr kan være én årsak til infeksjonen, eller at du skjærer deg på ting som er skitne eller rustne. Bakterien danner en gift, en toxin, i kroppen. Giften påvirker overføringen av nerveceller i ryggmargen og gir deg kramper. 

Symptomer på stivkrampe

Typiske symptomer er krampelignende muskelsammentrekninger. Disse begynner ofte i ansiktet og halsen for så å spre seg til hele kroppen. Krampene kan provoseres av ytre omstendigheter som lyd og berøring. Øvrige symptomer er hodepine, stivhet i kjever og nakke, svetting, feber og problemer med å svelge.

Diagnose

Det er viktig å søke behandling umiddelbart dersom du har mistanke om stivkrampe. Er du blitt bitt av et dyr, eller har skadet deg, kan det være lurt å kontakte et helsemottak eller helseopplysningen for å slå fast om du har tilstrekkelig beskyttelse. Det er også mulig å bli vaksinert igjen for å forsikre seg om at du er beskyttet nok. For den som ikke har vaksinert seg, er det ekstra viktig, i og med at infeksjonen er livstruende og blant annet kan lede til kvelning. En lege kan slå fast om det er stivkrampe. Det er imidlertid uvanlig med stivkrampe i Skandinavia. Bare enkelttilfeller blir rapportert, ofte med flere års mellomrom.

Behandling

Oppsøk lege omgående dersom du har mistanke om stivkrampe. Blir det stilt diagnose om stivkrampe, blir behandlingen satt i gang umiddelbart. Ettersom kvelningsrisikoen er høy, bedøves som regel den som er smittet. Pasienten blir så lagt i respirator inntil toxinet er ute av kroppen. Også antibiotika kan anvendes ved behandling av stivkrampe.

Andre fakta om stivkrampe

Den beste måten å beskytte seg mot stivkrampe på, er å vaksinere seg. De som rammes i vår tid er som regel de som ikke har tatt vaksine, eller som har dårlig vaksinasjonsbeskyttelse. Det er viktig å rengjøre sår nøye dersom du skader deg for å unngå at stivkrampebakterien kommer inn i kroppen. Infeksjonen klassifiseres som en samfunnsfarlig sykdom. På grunn av dette må alle tilfelle meldes til smittelege, eller til Smittevernet.