Stamning

Stamning

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Hva har Aristoteles, Carl Bildt, Ingmar Bergman, Marilyn Monroe, Julia Roberts, Bruce Willis, Orup og Moses til felles?

Alle har (eller har hatt) en form for stamming. Stamming er en forstyrrelse i flyten når du snakker. Det hender at du ønsker å si ord eller setninger men ikke kan, eller har vanskelig for å komme i gang. Til tross for at stamming påvirker noe så viktig i vår hverdag som kommunikasjonen, behøver det ikke være et problem. Personene vi nevnte er både fremgangsrike og noen av dem til og med berømte talere. Hva er så årsaken til stamming?

Hvorfor stammer vi?

Det råder uenighet om årsaken til stamming. Noen har stamming som kommer og går, andre stammer hele tiden. Det man ofte ser er at stamming hos mange dukker opp i forbindelse med stressende situasjoner. Mange barn stammer, men dette er mer en form for gjentagelse. Man merker først om stammingen er permanent når barnet er litt eldre (over 5 år).

Det er forsket en del på stamming og mye tyder på at den underliggende årsaken er nevrobiologisk. Man antar at når hjernen skal styre talen så fungerer det ikke helt, og det oppstår korte pauser i talen. Forskere mener også at stamming til en viss grad er arvelig.

Stamming og psykologi

Selve stammingen i seg selv skaper ikke mer nervøsitet eller sosiale problemer enn andre ting. Det er det mentale selvbildet som kan påvirkes; viljen til å snakke i grupper eller forsamlinger, møte nye mennesker eller snakke i viktige sammenhenger.

Det som påvirker mange som stammer er stammingens uberegnelighet. Følelsen av å aldri være sikker på om man kommer til å stamme eller ikke gjør at man blir nervøs. En del opplever at de ikke stammer i det hele tatt når de er alene, men så fort de er sammen med flere mennesker begynner stammingen igjen. Denne usikkerheten gjør at en del som stammer unngår sosiale sammenhenger, for de vet aldri når og hvordan stammingen ”bryter ut”.

Stamming påvirker mennesker i ulik grad. For noen har den innflytelse på yrkesvalg, valg av utdannelse og sosial omgang. For andre har den overhodet ingen innvirkning. Det handler ikke bare om personens individuelle styrke, men også om omgivelsenes reaksjoner.


Gör inte ett problem av något som egentligen inte är något problem!

Å snakke med noen som stammer

I stor grad handler det om å ikke gjøre et problem ut av noe som egentlig ikke er et problem. Vi har det sjeldent så travelt at vi ikke kan ta oss tid til å la noen som stammer få sagt det han eller hun vil si. Det er heller ingen grunn til å være bekymret over at personen kanskje er spesiell eller rar. Å forklare for omgivelsene hva som er grunnen til at man har vanskelig for å gjøre seg forstått (hvis dette er tilfellet), eller hvorfor man unngår å snakke i grupper, kan hjelpe andre til å forstå og øke kunnskapen om stamming. Å isolere seg vil ofte være å gjøre en bjørnetjeneste for både seg selv og andre.

Hvis du snakker med noen som stammer bør du unngå å gi råd og tips. Tenk deg selv en situasjon der du skal gjøre noe du føler deg veldig usikker på. Hvis noen da hele tiden prøver å gi deg ”snille” ord og ”råd”, blir du antagelig ikke sikrere og tryggere, men bare mer stresset.

Det er oftest hva en person sier som er det viktigste – ikke hvor fort eller flytende personen snakker.

Behandling for stamming 

Hvis man oppdager at et barn stammer bør man gå til logoped. En logoped hjelper barnet (og foreldrene) å utrede og fastsette om personen stammer. Akkurat som med så mye annet er behandlingen av stamming veldig individuell. Iblant kan sang og snakking i grupper være veien å gå for å få en jevnere flyt på ord og tale. Det finnes også tekniske hjelpemidler som kan være til nytte for de som stammer.

Stamming er ingen ”sykdom” som man kan behandle medisinsk. I stedet får man mental trening til å kunne håndtere stammingen.

Logopeden guider deg i hvordan du bør snakke i ulike sammenhenger og hvordan du kan takle situasjoner der ordene låser seg. Norsk Interesseforening for Stamme (NIFS) er en landsomfattende organisasjon for personer som stammer og personer med løpsk tale, samt for andre som er interessert i stamming. 

Det er viktig å kunne snakke om stammingen med den som stammer. Ta det opp som et problem hvis det er et problem i kommunikasjonen, samt del ord og tanker om stamming i et klasseværelse uten å henge ut den enkelte eleven. Fortell om stamming og snakk om alle de kjente personene som har klart seg utmerket til tross for at de stammet. Forsøk å finne en samtaletone som føles behagelig for alle som er involvert.


Uppmärksammar vi stamning ökar vi kunskapen!

Å leve med stamming 

 

Ved å skape oppmerksomhet om stamming, og ikke late som fenomenet ikke eksisterer, bidrar man til å øke kunnskapen. Hvorfor vi stammer er vi fremdeles ikke helt sikre på, men at vi stammer er det ingen tvil om. Derfor må vi tilpasse oss situasjonen, roe ned vårt raske tempo og ta oss tid. Tid med våre barn, bekjente, medarbeidere og medmennesker. For deg som stammer finnes øvelser, informasjon og kunnskap som kan hjelpe deg på vegen og bli tryggere i talen.

 

 

Stamming skal ikke være et problem og ingen behøver å lide på grunn av stamming!