Solskador och aktinisk keratos

Solskador och aktinisk keratos

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Dersom du utsettes for mye sollys risikerer du at solens UV-stråler skader huden din. Når huden blir solbrent begynner kroppens immunforsvar å jobbe. De skadede hudcellene støtes i de fleste tilfeller bort før de utvikler seg til kreftceller. 

Men dersom du overeksponeres for sollys over lang tid klarer ikke immunforsvaret å holde tritt og da kan cellenes arvemateriale påvirkes og danne svulster. 

Hudkreft

Malignt melanom er noe de aller fleste kjenner til. Det er den alvorligste formen for hudkreft. Nye pigmentflekker eller gamle som endrer farge, form eller klør kan være et tegn på malignt melanom. 

Basalcellekreft er en mildere form for hudkreft som ikke danner dattersvulster. Det ser ut som hudfargede knuter. 

Plateepitelkreft er den nest vanligste alvorlige kreftformen hos begge kjønn. Det er kun prostatakreft hos menn og brystkreft hos kvinner som forekommer oftere. Et sår som ikke vil gro eller en rød flekk på huden er et vanlig tegn på sykdommen. Om plateepitelkreft ikke helbredes i tide kan dattersvulster spres til andre deler av kroppen. 

Aktinisk keratose

Plateepitelkreft kan man ofte oppdage på et veldig tidlig stadium, allerede før solskadene har gått over til kreft. Denne typen solskader heter aktinisk keratose og det virker som den blir mer vanlig i takt med at forekomsten av plateepitelkreft øker. 

Aktinisk keratose, som også kalles solar keratose, oppstår etter langvarig eksponering i solen over mange år. Cellene i det aller øverste hudlaget begynner å dele seg fortere og det skadde området får et fortykket utseende.

Det vanligste tegnet på sykdom er en rødaktig flekk, som kan oppleves ru når man kjenner på den med fingeren. Den kan være fra noen millimeter stor opp til flere centimeter. Flekken heles ikke til tross for smøring med mykgjørende krem. Av og til kan man pelle vekk flekken, men den kommer tilbake. Fremfor alt rammes hud som lenge utsettes for mye sol. Aktinisk keratose forekommer derfor ofte i ansiktet, på armene, hendene, brystet (i utringingen) samt på ørene. Menn som er tynne i håret kan få flekker på de bare områdene. Ofte kan en se flere ulike celleforandringer på ett og samme hudområde. 

Er du i risikosonen?

Syns omgivelsene dine at du uroer deg unødvendig? Tenk på at du gjør rett i å være oppmerksom. Søk legehjelp dersom du opplever at du har hudforandringer. Statistikk viser at all form for hudkreft øker. 

Om du har lys hud, rødt hår, blå øyne, har solet deg mye eller har familiemedlemmer som har blitt rammet av hudkreft, skal du være ekstra nøye med å få hudflekker sjekket.

En får ikke aktinisk keratose av å bli solbrent en gang. Barn og tenåringer rammes derfor ikke ettersom det kreves lang soleksponering. En studie fra England viser at sykdommen er veldig vanlig hos personer over 70 år. Der er 34% av mennene og 17% av kvinnene rammet. I USA viser ulike studier at mellom 11-26% av befolkningen over 40 år har aktinisk keratose, uansett hudtype. 

Tidligere var sykdommen mest vanlig utelukkende blant pensjonister. Men sykdommen har klatret ned i aldersrekkene og de som rammes i dag er fra middelaldrende og oppover. Sykdommen er vanligst hos menn og forekommer ofte hos seilere, golfere og andre friluftsmennesker som tilbringer mye tid i solen. 

Å få en diagnose

Å få beskjed om at du rammes av en solskade som kan utvikle seg til plateepitelkreft kan innebære at du opplever det som en krisesituasjon. Å bli urolig, sint, trist og nedstemt er vanlig. Aktinisk keratose er en kronisk tilstand, men det er viktig å huske at solskaden ennå ikke har utviklet seg til kreft og heller ikke kommer til å gjøre det så lenge du får behandling. 

Viktig å behandle i tide

Aktinisk keratose skal alltid behandles. Om du fjerner en solskade kan du være sikker på å ikke få plateepitelkreft akkurat der. Nye flekker kan likevel oppstå og da er det like viktig å fjerne dem. Alle flekker går ikke over i kreft, men man vet ikke hvilke hudforandringer som forverres. Få behandling i tide!

 

Eldre tall viser at 10% av aktiniske keratoser utvikles til kreft innen en tiårsperiode.

Behandling

Aktinisk keratose kan behandles på flere ulike måter, betinget av hvor omfattende solskadene er og hvor på huden keratosene sitter. Tynne og tidlige keratoser kan behandles hjemme med krem. Tjukke og hovne keratoser krever legebehandling. 

Ulike metoder kan også kombineres. I løpet av behandlingsperioden oppstår det en skrubbsårlignende sårskorpe. De følgende metoder er de vanligste: 

Krem

Du kan behandle deg selv hjemme ved å smøre en reseptbelagt krem på flekkene. Det finnes flere ulike kremer som alle bidrar til å drepe de skadede cellene i det øverste hudlaget, slik at friskere hud deretter kan komme frem. Under helbredelsesperioden blir det ofte sårskorper. De ulike kremene har en periode med sårskorper på mellom 10 og 14 dager. 

Frysebehandling

Legen fryser bort flekkene med flytende nitrogen.

Fotodynamisk terapi

Det skadede området smøres inn med en spesiell krem. Deretter belyses huden med rødt lys som ødelegger svulstcellene. 

Laser

Det ytterste cellelaget brennes bort med laser.

Kjemisk peeling

Det ytterste cellelageret slipes vekk med sterke syrer.

Soltips

Selvsagt er sollys nyttig for at vi skal ha det godt, men i passelige doser. Femten minutter i solen per dag på sommeren er nok for at vi skal få i oss nok D-vitamin, som kroppen trenger for å holde skjelettet sterkt. Når kroppen blir brun av solen er det egentlig et tegn på at du har fått for mye av det gode og at huden forsøker å beskytte seg mot skader.

Mange solferier til tropiske land kan skade huden på sikt. Tenk på at barn er mest følsomme. Om de brenner seg i solen øker risikoen for at de skal få alvorlige solskader senere i livet. Barn under ett år skal ikke være i solen i det hele tatt. For deg som allerede har hatt aktinisk keratose før er det ekstra viktig å beskytte huden. Å utvikle aktiniske keratose handler om at du over mange år har utsatt huden for kraftig soleksponering. Derfor er det viktig å tenke på hvordan du beskytter deg.

  • Heldekkende klær – Klær er den beste beskyttelsen for både barn og voksne. Bruk solkrem som komplementær beskyttelse. 
  • Solkrem – Smør inn et tykt lag krem før du går ut. Fyll på hver tredje time dersom du bader eller svetter mye. Bruk solkrem med faktor 30+ for også å stenge ute det skadelige UVA-lyset. Barn kan trenge solfaktor 50. 
  • Søk skyggen midt på dagen – Unngå direkte sol midt på dagen. Først og fremst om du reiser til sydligere strøk. Solens UV-stråling er sterkest mellom klokken 11 og 14.
  • Mange vet ikke at deres flekker på hodet eller hendene kan være et forstadium til kreft. Men flekkene kan behandles – så søk hjelp i tide.