Soleksem og lysfølsomhet

Soleksem og lysfølsomhet

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Alle kan få soleksem, og det anslås at cirka 10-15% av oss har mer eller mindre omfattende symptomer av denne type eksem. Hovedgruppen av mennesker som har problemer med denne vanlige eksemen, er personer med meget lys hud som ikke har lett for å bli brune i sola. De fleste som utvikler soleksem blir enten solbrente eller får meget rød hud når de soler seg. Soleksem inntreffer vanligvis før 30-årene, men det kan forekomme etter dette også. 

Symptomene begynner som regel etter å ha blitt skikkelig solbrent, da gjerne i forbindelse med sommerferie, badetur, eller solskinnsferie i utlandet, og de fleste vil huske akkurat når eksemen begynte å ta form.

Patologi

Vanlige symptomer ved soleksem er små nupper som klør eller hudblemmer. Disse kan forekomme på bryst, rygg, hender, armer og ben. Brystet er mest utsatt, men alle områder som solen har tilgang på, kan bli påvirket. Ansiktet utsettes som regel daglig for ultrafiolett lys, og inneholder derfor små doser såkalte ufarlige giftstoffer, noe som gjør ansiktet minst utsatt for solskader. Ansiktet og andre mindre sårbare kroppsdeler kan i mer alvorlige tilfeller bli utsatt for soleksem. Følsomhet for lys kan ta mild form, så vel som mer alvorlig. Utbrudd som kommer fra lysfølsomhet kalles kronisk polymorphous lysutbrudd, og har et spraglet utsende. Utbruddet varierer fra små nupper og blemmer, til større, noen ganger svært utbredt utslett.

Soleksem kan oppstå flere dager etter soling, noe som gjør at man ikke alltid tenker på sammenhengen. Utslettet kan sitte fra i et par dager til flere uker, og i verre tilfeller enda lenger. I sjeldne tilfeller kan utslettet forekomme på vinteren, og da også på områder under klær. 

Noen spesielle medisinske tilstander er forbundet med økt lysfølsomhet, men de har sine egne spesielle egenskaper. Dette vil alltid kunne vurderes under en medisinsk undersøkelse. 

Sykdomsforløp

Hvis du først har fått soleksem, så vedvarer dessverre symptomene hver vår og sommer, og ved ytterligere soling. En slags sol-allergi har oppstått, og dette er mest sannsynlig fordi huden har brent opp noen stoffer som deretter reagerer på solen i fremtiden. Hvis du er uforsiktig, kan følsomheten øke og utslettene oppstå raskere og utvikle seg til flere tidligere friske hudområder. Det er i hovedsak langbølget ultrafiolett lys (UV-A) som utløser symptomene, men kortbølget UV-B-lys kan også fremkalle utslett. Visse medisiner kan bidra til utbrudd, men i de fleste tilfeller er årsaken eksponering av for mye sol.

Behandling 

Mange lysfølsomme pasienter opplever flest problemer i begynnelsen av forsommeren og deretter venner huden seg til følsomheten, og smertene avtar. Dette kan utnyttes fra et terapeutisk standpunkt. Hvis du først har utviklet soleksem er det svært viktig først og fremst å alltid bruke solkrem. I begynnelsen bør du bruke en solkrem med høy solfaktor, det vil si solfaktor 15-30. Solkremen må beskytte godt mot både UV-B og UV-A-stråler. Om våren, og når huden er blek, bør eksponering av sol skje gradvis og forsiktig. 

Norsk vårsol kan brenne en ubeskyttet og blek hud selv om man ikke har utviklet lysfølsomhet. Etter kun 20 minutter i solen kan huden bli rød og brent, så start forsiktig med lengden du tilbringer i solen. Start med 5 minutter i solen, og trapp deretter opp 5 minutter hver dag. Ved solskinnsferie i utlandet, er det desto viktigere å ta forbehold når det gjelder tid tilbragt i sterk sol. Før reisen anbefales det å forberede huden ved å sole seg i UV-A solarium 2-3 ganger i uken. Dette gjerne i 6-8 uker før turen. Også da bør du begynne med 5 minutter, og øke med noen få minutter hver gang. Fremdeles skal man være forsiktig i solen i utlandet og beskytte huden nøye. Man bør sole seg i kortere perioder de første ferie-dagene, og bruke høy solfaktor. I mer alvorlige tilfeller av lysfølsomhet er en ren medisinske behandling det beste. Den mest effektive behandlingen er PUVA-metoden, en kombinasjon av lysbehandling og tablett.