Slag – hjerneblødning eller propp (apopleksi)?

Slag – hjerneblødning eller propp (apopleksi)?

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Hvert år rammes cirka 15 000 personer av slag i Norge. Det forekommer like ofte hos menn som kvinner. De fleste som får slag er eldre mennesker, men også unge kan rammes. Den vanligste årsaken er hjerteinfarkt, hjerneblødning eller blodpropp i hjernen. Et slag skjer oftest i de delene av hjernen hvor blodomløpet er størst og mest aktivt. Tilstanden leder til oksygenmangel i hjernen. Dette kan skade funksjoner som kontrolleres av de områdene der blodproppen eller hjerneblødningen sitter.

De fleste som rammes er over 65 år, men også yngre mennesker kan få slag. Risikoen for  få slag øker ved røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol , diabetes, eller om det forekommer hjerteflimmer. 

Årsak og symptomer ved slag

Om du får slag etter et hjerteinfarkt innebærer det at det oppstår en blodpropp i et blodkar som formidler oksygen og næring til nervene i hjernen. Det kan handle om langvarige opphopninger som minsker karenes mulighet til å transportere blodet, og en dag sier det stopp. I noen tilfeller kan proppen oppstå også andre steder i kroppen for så å gå opp til hjernen. Proppen gir nerveskader, og kan i verste fall drepe nerveceller i nærheten

Slag som kommer av hjerneblødning innebærer at et blodkar i selve hjernen går i stykker. Blod trenger ut i hjernevevet. Dette fører til at blod strømmer ut i hulrommet rundt hjernen og forstyrrer nerveceller og vevet i dette området. Hjerneblødningen kan i tillegg oppstå på grunn av et arteriebrokk, noe som først og fremst rammer yngre personer.

De vanligste symptomene er å bli nummen eller få lammelser i ansiktet, armer og bein. Ofte er det bare den ene siden av kroppen som blir rammet. Det blir vanskelig å snakke eller forstå hva andre sier. Man kan i tillegg få synsforstyrrelser på det ene eller begge øynene. En person som er slagrammet kan også få vanskeligheter med å gå, bli uforklarlig svimmel og ustø, eller få problemer med balansen. 

TIA-anfall - et forvarsel

TIA-anfall er en form for slag som uttrykker seg som en raskt forbigående oksygenbrist, noe som beror på at hjernen varsler om feil på blodtilførselen gjennom en liten blodpropp som senere forsvinner. TIA har samme symptomer som vanlig slag, og det er ikke uvanlig at man innen 2 timer etterpå får en større blodpropp, eller et ekte slag.

Behandling

Det er viktig å få raskt tilsyn ved et slag. Sjansene er da mye større for at problemene forsvinner og man kommer seg igjen. Har du fått blodpropp, finnes medisiner som forebygger at nye propper dukker opp, og også medisiner som løser opp de proppene som har oppstått. Derfor gjelder det å være så tidlig på sykehuset som mulig for å få hjelp. Ved hjerneblødning kreves det som regel operasjon. En annen behandling er medisin som senker blodtrykket. Er du blitt rammet av slag, kan du trenge å oppholde deg på sykehuset en tid for å få riktig behandling og rehabilitering.