Skarlagensfeber

Skarlagensfeber

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Skarlagensfeber er en vanlig barnesykdom. Tidligere var det en fryktet sykdom med høy dødelighet, men i dag kan den behandles med antibiotika. Noen av symptomene er knudrete utslett som klør, feber, halsbetennelse, hodepine og kvalme. 

Sykdommen skyldes en bakterie, streptokokker, som fører til knudrete, små utslett som klør. Skarlagensfeber er smittsomt, og vanligst blant barn i ung skolealder. Enkelte har bakteriene i kroppen uten å bli syke. Bakteriene smitter via innånding og kroppskontakt. Smitte kan også overføres gjennom objekter, spesielt fuktige objekter som kommer i kontakt med munnen. 

Skarlagensfeber er vanligst blant barn i ung skolealder. Eldre barn og voksne smittes sjelden, men rammes i stedet av halsbetennelse. Siden sykdommen er smittsom, er det best å holde barnet hjemme til det er helt friskt (eventuelt til 2 døgn etter påbegynt antibiotikakur). 

Streptokokkinfeksjoner kan gå over av seg selv, men må vanligvis behandles med antibiotika. Jo raskere man starter behandlingen, desto mildere vil sykdommen forløpe. 

Symptomer på skarlagensfeber

Sykdommen starter som en halsbetennelse og fortsetter med feber opp mot 40 grader. Kjertlene på halsen hovner opp og blir ømme. Kvalme, oppkast og hodepine er også vanlige innslag. 

Etter et par døgn, kommer tettsittende, røde utslett til syne. Disse er på størrelse med et knappenålshode. Huden i området vil kjennes hoven og grov. Utslettene kommer ofte først i armhulene og lysken, og sprer seg deretter over magen, sidene, ryggen, nakken, armer og ben. De kan vises så svakt at man nesten ikke legger merke til dem. Ved trykk blir utslettene hvite. 

Det er uvanlig å få utslett i ansiktet, men kinnene blir ofte røde. Området rundt munnen kan også blekne. De første dagene blir tungen dekket av et gråhvitt belegg. Etter enda et par dager, vil yttersiden av tungen bli kraftig rød med opphøyede prikker (jordbærtunge). Akkurat dette er et av de mest karakteristiske symptomene på skarlagensfeber. 

Etter ytterligere noen døgn, begynner utslettene på huden å forsvinne. Samtidig flasser gjerne huden av på blant annet handflater og under føttene. Man kan også få en melkeliknende avskalling på magen, brystet og ryggen.

Behandling av skarlagensfeber

Skarlagensfeber skal behandles med antibiotika. Etter cirka 48 timers behandling, kan man regne med at sykdommen ikke lenger er smittsom. Likevel skal behandlingen fortsette i 10 dager totalt. Antibiotika forkorter sykdomsforløpet, reduserer smittespredningen og minsker risikoen for alvorlige komplikasjoner. 

Uten behandling, kan feberen og utslettene begynne å gå over etter cirka 1 uke. Symptomene kan imidlertid fortsette enda lengre, og komplikasjoner kan oppstå. Etter noen dager kan man få leddverk i knær og albuer. Slik smerte vil forsvinne av seg selv etter noen uker. 

Komplikasjoner ved skarlagensfeber 

Andre sykdommer kan oppstå som følge av skarlagensfeber. For eksempel: øre- og bihulebetennelse, hovne lymfekjertler på halsen, nyrebetennelse og halsbyller. Hjertemuskel- og nyrebetennelse kan også oppstå, men er relativt uvanlig. I veldig spesielle tilfeller kan skarlagensfeber føre til sykdommen PANDAS. Denne sykdommen fører til plutselige personlighetsendringer, som for eksempel tvangssyndrom. Komplikasjonene oppstår cirka 2-3 uker etter at infeksjonen oppsto.