Schlatters sykdom

Schlatters sykdom

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Man kan få Schlatters sykdom dersom man vokser for fort samtidig som man overbelaster knærne. Det kommer av at lårmuskelens senefeste har blitt betent. Kulen, som er noen centimeter under kneskålen, gjør vondt og hovner opp. Man får oftest Schlatters sykdom når man er mellom åtte og femten år.

Schlatters sykdom eller Mb Osgood-Schlatter fikk sitt navn etter Carl B. Schlatter og Robert Osgood. Sykdommen innebærer at man får vondt i knærne samt betennelse. Schlatters sykdom er vanligere blant gutter enn jenter, men som oftest er det idrettsutøvere som får denne diagnosen. Den ansees for å være helt ufarlig og går som oftest over av seg selv.

Årsaker til Schlatters sykdom

Man tror at det er de store musklene på fremsiden av lårene (quadriceps) som er grunnen til Schlatters sykdom. Muskelen har sitt feste på kneet, like nedenfor kneskåla. Dette punktet kalles tuberositas tibiae. Ved overbelastning vil punktet bli betent og dette kan bli smertefullt ved aktivitet og trykk. 

Symptomer på Schlatters sykdom

Dersom man har Schlatters sykdom er en opphovnet kul nedenfor kneet et vanlig kjennetegn. Sykdommen kommer vanligvis gradvis og begynner som regel med smerter og ømhet i og rundt kneskåla. Ulike øvelser kan gjøre veldig vondt, som for eksempel hopp, løping eller trappegåing. Ettersom idrett legger større belasting på kneskålsenen, forverres smertene alt etter hvor hardt man trener. Det er ikke farlig å være aktiv selv om denne gjør vondt. Dersom man er voksen og opplever disse symptomene, kan diagnosen være kneskålsmerte (PFSS) eller hopperkne (patellar tendinopati). Hvis smertene i knærne kommer plutselig uten tidligere symptomer, bør man kontakte fysioterapeut for å få utelukket at de ikke handler om en avulsjonsfraktur. 

Behandling av Schlatters sykdom

Noe av det første man bør gjøre for å lindre problemene er å kutte ned på aktiviteter som forårsaker smertene. Det hjelper også med fysioterapi. Det finnes spesielle bånd som kan festes på kneet. Disse har man på under fysisk aktivitet for å dempe smerten. Det finnes mange forebyggende aktiviteter, for eksempel å teipe kneet før fysisk aktivitet for å strekke på senen og minske presset på leggen, eller å ise ned det rammede området etter trening i 10-15 minutter. Tøying av stive muskler (spesielt hofteleddsbøyer og fremsiden av lårene) har god effekt på kneet. Når ingenting hjelper og man fortsatt har veldig vondt, kan en operasjon være eneste utvei. I noen tilfeller har det blitt dannet en liten bit bein på senen og denne kan opereres vekk for å fjerne smertene. De fleste med Schlatters sykdom behøver aldri å få noen behandling da lidelsen forsvinner av seg selv. Det finnes likevel andre sykdommer med lignende symptomer – og disse kan være alvorlige. Derfor er det viktig å få stilt riktig diagnose av en fysioterapeut eller ortoped dersom man mistenker Schlatters sykdom.