Sarkoidose (Schaumans sykdom)

Sarkoidose (Schaumans sykdom)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Sarkoidose er en sykdom som rammer ulike organer i kroppen og påvirker eller skader det utsatte organet. Lungene rammes oftest, men også lymfekjertlene, huden, leveren og øynene kan rammes.

Sykdomstilstanden rammer like mange menn som kvinner og utvikles ofte i 20-50 års alderen. På tross av at sarkoidose er en stor belastning for kroppen, går den som oftest over av seg selv. De fleste rammede blir kvitt alle symptomene uten varige mén. Noen kan dog rammes av nedsatt lungefunksjon, men dette er unntaket snarere enn regelen. De som blir akutt syke blir ofte raskere friske enn de som får dette gradvis med diffuse og snikende symptomer. Den mer akutte formen kalles Löfgrens syndrom, mens den langsommere og mer langvarige varianten heter kronisk sarkoidose. 

Hvorfor får man sarkoidose?

Det er per i dag ingen kjent årsak til hvorfor man rammes av sarkoidose. Det finnes teorier om at dette skyldes forandringer i immunforsvaret og at disse forandringene skjer fordi kroppen reagerer på et fremmedlegeme i omgivelsene. Dette gir en reaksjon fra immunforsvaret hvor det angriper kroppens eget vev. Immunforsvaret vil angripe ett eller flere av sine egne organer, det vi kaller autoimmunitet. Det er også indikasjoner på at sarkoidose kan være arvelig. Sarkoidose smitter ikke mellom mennesker.

Symptomer på sarkoidose

Ofte har man ingen symptomer og sykdommen oppdages tilfeldigvis ved en vanlig røntgenundersøkelse. Hvis man får symptomer kan de variere mye og være vanskelige å identifisere. Symptomer som kan forekomme er pustevansker, kvalme, lett feber, tørrhoste, smerter i leddene, samt hovne ankler og vektnedgang. Noen får ømme hudpartier og det har vært rapportert om hudforandringer på gamle arr og arrvevsdannelser i huden. Ved akutt sarkoidose (Löfgrens syndrom) kan symptomer som for eksempel feber være mer fremtredende og lettere å oppdage. 

Diagnose

En diagnose stilles ved hjelp av en legeundersøkelse hvor man tar blodprøver. Hoster man eller blir lett andpusten kan en lungerøntgen være aktuelt for å blant annet se etter forstørrede lymfekjertler. Slike undersøkelser gir vanligvis svar på om man har akutt sarkoidose. Ved mistanke om kronisk sarkoidose gjøres det flere undersøkelser for å fastslå hvilket organ som er angrepet og om det er kronisk. En vevsprøve, en såkalt biopsi, er den sikreste måten for en lege å fastslå om man lider av sarkoidose. 

Behandling

I mange tilfeller går sykdommen over av seg selv, uten behov for behandling eller medisinsk pleie. Likevel observeres sykdomsforløpet nøye og skulle det oppstå en forverring kan man starte med kortisonbehandling. Det er ikke vitenskapelig bevist at kortisonpreparat hjelper mot selve sykdommen, men det kan bidra til å lindre noen av symptomene. Noen ganger tar det rundt to år å bli frisk og i noen tilfeller kan det ta enda lengre tid før alle symptomene er forsvunnet.

Generelt om sarkoidose

I og med at man ikke vet hva sarkoidose skyldes, kan man heller ikke forebygge denne sykdommen.