Løperkne (Iliotibialbåndssyndrom)

Løperkne (Iliotibialbåndssyndrom)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Løperkne er noe som først og fremst rammer løpere, syklister og folk som trener andre kondisjonsidretter. Løperkne kan forhindres gjennom hvile og uttøying.

Gjennom overbelastning av kneet kan det oppstå betennelse og irritasjon i kneskålen. Friksjonen som oppstår når en bøyer kneet kan da gi smerter. Denne smerten skyldes betennelsen en har fått på grunn av en overbelastet bindevevshinne. 

Symptomer på løperkne

Symptomene kan være en stikkende smerte, lokalisert rett over kneleddets utside. Smerten kan i noen tilfeller også strekke seg over lårets utside. I blant får man i tillegg en hevelse og en fortykning av bindevev på utsiden av kneleddet. 

Hvorfor får man løperkne?

På lårbenets utside finner en bindevev. Dette bindevevet er festet til hoftebenet og skinnebenet. I høyde med kneet slutter lårbenet og det er bindevevet som ligger over kneleddet som beveger seg frem og tilbake ved bevegelse. Hver gang bindevevet beveger seg over kneskålen oppstår friksjon. Feilbelaster man leddet fører det til skade på bindevevet. Det kan i tillegg oppstå betennelse og irritasjon i myke deler under bindevevet. Det er dette som da skaper smerte. 

Løperkne kan man få om en trener for hardt og i tillegg er enkelte typer sport mer risikable i forhold til dette. Risikoen for løperkne er for eksempel større ved løping i bakker. Anatomiske faktorer kan også spille inn, som høy eller lav fotbue. 

Hvordan stilles diagnosen løperkne?

Diagnostisering av løperkne skjer ved at legen undersøker kneet og benet. Denne undersøkelsen skjer ved forskjellige provokasjonstester. Noen ganger tar en røntgen av kneet for å utelukke andre typer skade. Finner en ingenting på skjelettet kan en ta MRI, magnetisk røntgen. Ved hjelp av MRI ser en bedre de myke delene, enn hva en gjør ved vanlig røntgen.

De fleste, hele 94 %, som sliter med løperkne blir kvitt plagene. Dette gjennom hvile, uttøying og enkle øvelser. Enkelte kan behøve en kortisonsprøyte for å helt bli kvitt plagene med løperkne. I sjeldne tilfeller går ikke infeksjonen over og en operasjon kan bli nødvendig. Operasjonen gjøres for å forlenge bindevevet. 

Behandling og forebygging av løperkne

Det en som oftest gjør ved behandling av løperkne er å korrigere feilstillinger i vrist, fot og legg. Dette gjøres ved å bruke en ortopedisk tilpasset såle i skoene. I tillegg masserer og tøyer man bindevevet på lårets ytterside. 

Løperkne kan forebygges gjennom å alltid varme godt opp i forkant av trening, samt uttøying i etterkant. Sko, som er riktige for foten, kan hjelpe til å korrigere om man har ulik lengde på beina. I tillegg gjelder det å ikke overbelaste området gjennom å trene for hardt. Bakkeløp og løping på hardt underlag bør man begrense. 

En har sett en fellesnevner hos de som sliter med løperkne; for høy eller for lav fotbue. Ortopediske skosåler/innlegg kan hjelpe med å korrigere dette. Innleggene bør være støttende og stive, men samtidig gir svikt slik at en får en naturlig bevegelse av foten.