Kronisk migrene

Kronisk migrene

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Hvis man rammes av kronisk migrene betyr det at man nesten daglig må kjempe mot vonde migrenesmerter. Dette er noe som i stor grad påvirker den rammede i hverdagen. I dag finnes det heldigvis gode behandlingsalternativer for de med kronisk migrene.

Det er viktig å skille mellom migrene, kronisk migrene og vanlig hodepine. Mange opplever vanlig hodepine fra tid til annen, mens en mindre andel lider av migrene. Her tar vi opp årsaker og symptomer, og gir gode råd på veien til deg med kronisk migrene.

Migrene

Det finnes to ulike typer av migrene - med eller uten aura - og man kan rammes av begge deler. Aura er en betegnelse på symptomene som kommer i forkant av den voldsomme hodepinen. Det kan ha innvirkning på følelsene, motorikken, talen eller gi magebesvær. Disse plagene kan komme mellom 60-20 minutter før selve hodepineanfallet (auraen er en del av migreneanfallet).

Migrene uten aura betyr at plagene kommer uten forvarsel, noe som er betydelig mer problematisk. Symptomene ved migrene er ikke alltid tydelige.

Ved migrene oppleves ofte noen, eller flere av disse plagene:

  • Hodepine som veksler side mellom hvert anfall
  • Intensiv, pulserende hodepine
  • Eventuell lys- og lydømfintlighet
  • Kvalme og oppkast

Hodepinen blir sterkere om man rører på hodet, eller ved fysisk anstrengelse. Etter migreneanfallet er det vanlig å kjenne seg trøtt og utmattet. Utløsende faktorer mistenkes å være alkohol, søvnmangel, stress og menstruasjon.

Kronisk migrene

Kronisk migrene innebærer at man har hatt plager i minst 15 dager i en måned uten at det foreligger andre årsaker eller plager bak hodepinen. Kronisk migrene kjennetegnes også av at den forårsaker funksjonsnedsettelse og ikke svarer positivt på behandling med tre eller flere forebyggende legemidler.

Det er ikke uvanlig at de som har kronisk migrene har gått med plagene i flere år, som til slutt kan lede til daglig hodepine. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har 1,7 til 4% av alle voksne personer i verden kronisk migrene. Migrene er ranket som en av de 20. mest hemmende sykdommene i verden. 

Utløses av stress

For å kunne oppnå bedring handler det mye om å endre dagligdagse vaner.

Ved vanskelig migrene, ett eller to anfall per uke, består behandlingen av avslapningsøvelser og stresshåndtering. Lett mosjonstrening bør også inngå i behandlingen, og det er heller ikke uvanlig å benytte seg av fysioterapi som en del av behandlingsprogrammet. Migrene tilhører gruppen av sykdommer som utløses av stress, noe som gjør det nødvendig å vurdere og eventuelt forandre livsstil. Her gjelder det å finne ut av hva som kan gjøres annerledes for å minske plagene. Det i kombinasjon med øvrige behandlinger gir best resultat for å slippe unna smertene.

I følge forskning kan man også se at såkalte migreneskoler har hjulpet personer som rammes av funksjonsbegrensende migrene. Vitenskapen peker mot at så mange som halvparten av pasientene med migrene som har fått behandling på en migreneskole har fått hjelp til å minske plagene. Denne behandlingsmetoden er fri for bivirkninger.

Behandling ved kronisk migrene

Det kan være vanskelig for migrenepasienter å akseptere en medisinsk behandling som innebærer bivirkninger mellom migreneanfallene. Når migreneanfallene først er over vil mange helst bare glemme hele sykdommen. Samtidig er man under anfallene villig til å gjøre ”hva som helst” for å unnslippe de kraftige smertene. 

De legemidlene som vanligvis inngår i behandlingen av migrene kan deles inn i anfallshemmende og forebyggende. De beste anfallshemmende migrenemedisinene kalles Triptaner. De er en gruppe farmakologisk aktive substanser som blokkerer aktiviteten i blodårenes vegger og i hjernenerven. Disse medisinene kom først i 1990 og i de seneste 10 årene har det ikke vært særlig videreutvikling av disse. Som forebyggende medisin benytter man seg i første omgang av betablokkere(hjertemedisin) og Tri-syklisk antidepressiva (TCA). En del epilepsimedisiner er også godkjente som migreneforebyggende.

God forebyggende effekt regnes når migrenefrekvensen eller intensiteten på anfallene som et minimum halveres.

Nye behandlinger mot kronisk migrene

I de siste årene har det kommet mange alternative metoder for behandling av migrene, som blant annet migreneyoga, soneterapi og massasje. Selv Botox og elektronisk nervestimulering har vist gode resultater ved behandling av vanskelig kronisk migrene. Disse to siste metodene har vært godkjent siden 2011.

  • Behandling med Botox - innebærer at du får injeksjoner i hodet og i nakken. Botox gir lite bivirkninger og gir derfor ikke plager mellom migreneanfallene. Denne behandlingsformen har meget god effekt hos enkelte pasienter.
  • ONS/PNS behandling - gir litt av den samme effekten som en pacemaker. En elektrode opereres inn under huden i bakhodet, hvor den plasseres over en nerve i dette området. En stimulator gir svake elektriske impulser som via elektroden føres til de nervene som skal stimuleres. Ved behandling av migrene er det de occipitale nervene som stimuleres, derav navnet ONS (occipital nervestimulering). Hos de pasientene hvor ingen annen behandling er effektiv kan denne metoden hjelpe å forbedre tilstanden for opp til halvparten av de rammede. Sammenlignet med for 3 år siden kan man i dag hjelpe 70% flere migrenepasienter takket være de nye metodene.

Å leve med kronisk migrene

Det er viktig å ha tålmodighet og at du har en fast lege som følger opp sykdommen din.

Det tar tid før både Botox og ONS gir effekt. Iblant tar det opp til 6 måneder før man merker virkningen. Informasjon er viktig og legen bør snakke med deg om behandling med Botox og ONS da de i dag er godkjente behandlingsmetoder. Mange forbinder Botox med kosmetiske inngrep og kan på grunn av dette ha et feilaktig negativt inntrykk. 

En viktig faktor for suksess ved behandling av hemmende migrene er at man får oppfølgning av samme lege, samt at det selvfølgelig er viktig med et godt forhold mellom lege og pasient. Å ha kontinuerlig kontakt med lege og pleiere er viktig, noe som gjelder ved alle sykdommer som utløses av stress.

Ikke sjeldent er det mennesker som befinner seg midt i livet, med karriere, barn og familie som rammes av hemmende migrene. Derfor er det viktig å føre en god dialog med legen og teamet som følger deg opp. Teamet bør bestå av blant annet fysioterapeuter, leger og psykologer. Det er viktig å diskutere både pleie, behandling og eventuelle bivirkninger.