Keratokonus

Keratokonus

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Keratokonus innebærer at hornhinnen er blitt fortynnet, og som beror på at vevet som forsterker hornhinnen, de såkalte fibrillene, mister evnen til å krysskoble. Dette innebærer at fibrillene haker seg inn i hverandre og resulterer i at hornhinnen får en konisk form. 

Keratokonus er en kronisk sykdom. Den kan derimot stanses i utviklingen når som helst. Sykdommen gjør at hornhinnen spisser seg utover. Dette er farlig, fordi den da kan skades og man kan få et arr tvers over hornhinnen.

Informasjon om keratokonus

Hornhinnen er gjennomsiktig og sitter på den fremre delen av øyet. Hornhinnen slipper inn lys i øyet og bryter samtidig lysstrålene slik at bildene blir tydelige og skarpe. Hornhinnen er en kraftig linse som bryter med en styrke på cirka 42 til 45 dioptrier. Dioptrier er en målverdi for linsens evne til å bryte lyset. Cellestrukturene i hornhinnevevet er svært jevne og glatte. Sammen med den asfæriske formen (toppet i midten og flat i periferien) sørger de glatte cellestrukturene for at vi ser klart uten å bli blendet. 

Hva hender når man har keratokonus?

Keratokonus  endrer formen på hornhinnen fra å være rund og buet til å toppe seg slik at den blir spissere i midten. Hornhinnens oppgave som en sterkt brytende linse blir på noen punkter mer enn 48 dioptrier og kan i visse tilfelle nå helt opp i 70 dioptrier. Den normale tykkelsen på hornhinnen er cirka 550 mikrometer (tusendels millimeter). Har du keratokonus, kan den bli mindre enn 400 mikrometer, i verste fall kan den perforeres. 

Keratokose er en arvelig defekt. Tegnene på keratokose viser seg i tenårene og iblant så sent som i 30-årsalderen. Man kan også få sykdommen etter en skade, og kan for eksempel slå ut etter en operasjon på hornhinnen, eller fordi man har andre øyesykdommer. Det er vanlig at de som utvikler sykdommen også har hudsykdommer som atopi eller eksem.

Symptomer

Tegnene på keratokose dukker vanligvis opp i slutten av puberteten. Sykdommen starter langsomt ved 10 til 15-årsalderen og stanser opp rundt 35-årsalderen. Når sykdommen stanser, kalles den for en ”fryst” keratokonus. Symptomene ved keratokonus er:

  • ”Spøkelsesbilder”, man ser flere bilder når man fokuserer på et objekt
  • Svakt nattesyn
  • Man blir overfølsom for lys
  • Man får dobbeltsyn på det ene øyet

Øyeleger reagerer ofte på økt nærsynthet og synsnedsettelse, tåkete syn og forvrengte bilder. For å stille den rette diagnosen anvender legen topografiske undersøkelser. 

Behandling

Vanligvis korrigeres synsfeilen med briller eller myke kontaktlinser. Hjelper ikke dette, forsøker man harde individuelt tilpassede kontaktlinser. Iblant fungerer ikke dette heller. Det finnes da mulighet for å endre på hornhinnen ved hjelp av plastsegmenter. Disse opereres inn i øyet for å normalisere hornhinnens krøking. Operasjonen utføres for at man skal kunne bruke normale kontaktlinser senere. 

En siste løsning er hornhinnetransplantasjon. Dette gjøres kun som en aller siste utvei.