Hjernesvulst

Hjernesvulst

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Om du har en hjernesvulst, eller hjernetumor, innebærer det at du har en form for kreft i hjernen. Tumoren kan enten være god- eller ondartet. Avhengig av hva slags tumor det dreier seg om, finnes det ulike muligheter for å bli frisk igjen.

Hjernesvulster er relativt sjeldne. De kan oppstå i alle aldersgrupper. Vanligst er det likevel å få tumorer i hjernen hvis man er over 60 år. Det er nesten like mange kvinner som menn som får sykdommen.

Hvorfor får man hjernesvulster?

Kroppen er bygd opp av milliarder av celler. Cellene erstattes hele tiden av nye gjennom celledeling. De fordobler seg og kopierer hele innholdet slik at det oppstår to celler. Celledelingen går som regel normalt, men oppstår det en skade, kan cellen miste evnen til å kontrollere delingen. Da dannes det med tiden en tumor gjennom at cellene klumper seg sammen.

Det finnes godartede og ondartede hjernesvulster. De ondartede er krefttumorer. Litt mer enn halvparten av hjernetumoren er krefttumorer. Mange kreftformer sprer seg til andre deler av kroppen, noe som er svært uvanlig med hjernesvulster.

Symptomer

Symptomene varierer avhengig av hvor tumoren sitter. Ett eksempel er epileptiske anfall, eller at tumoren går ut over syn, hørsel og taleevne. Det er også vanlig å ha sterk hodepine eller svimmelhet. Kvalme kan også være et tegn. Likevel pleier hodepine, svimmelhet og kvalme å ha andre årsaker. Det finnes også tegn som andre merker før den syke gjør det selv, som for eksempel personlighetsforandringer. Et vanlig symptom på tumor i hjernen er lammelse i en kroppsdel. Det starter ofte med at det er en fot som ikke adlyder. Etter hvert sprer lammelsen seg og man mister førligheten i hele beinet.

Behandling

Behandlingen varierer i forhold til hvilken form for tumor det er. Det er vanlig å operere bort tumoren dersom det er mulig. Skulle det være en ondartet tumor, benyttes stråling, eventuelt også cellegift. 

Ved operasjon tas det prøver av vevet for at legen skal kunne fastslå hvilken sykdom det dreier seg om. Under operasjonen forsøker kirurgen å ta bort hele svulsten. Men iblant er ikke dette mulig. Da tas en så stor del som mulig bort for å bremse veksten av kreftcellene. 

På operasjonsavdelingen bedøves man og en liten del av håret barberes bort. Kirurgen lager en åpning i skallebeinet. Når man har lokalisert hjernesvulsten, tas det bort så mye som mulig. Kirurgen er nøye med å skåne vevet rundt tumoren. For at ikke det friske vevet skal komme til skade, bruker man å suge ut tumoren. Etter operasjonen tettes hullet i skallebeinet igjen. 

Når bør man søke hjelp?

Skulle du være bekymret for om du har en hjernesvulst, kan du ta kontakt med et helsemottak. Har du mer akutte symptomer, ring (113). Akutte symptomer kan være at følelsen endrer seg i en kroppsdel, å miste synet og få vansker med å prate. Hjernetumorer er alvorlige. Det er bedre å være sikker på at man ikke er rammet enn å risikere noe.