Hjernehinnebetennelse (meningitt)

Hjernehinnebetennelse (meningitt)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Hjernehinnebetennelse innebærer at hinnene mellom hjernen og skallebeinet blir betente. Som oftest er det virus eller bakterier som er årsaken til selve infeksjonen. De fleste som blir syke, blir friske igjen etter et par uker.

Det er ikke særlig vanlig at hjernehinnebetennelsen forårsakes av bakterier, men skulle dette være tilfelle, er det nødvendig å kontakte lege så raskt som mulig. De fleste som blir syke av hjernehinnebetennelse blir helt bra igjen, men i noen tilfeller kan du få vedvarende besvær. Iblant kan hjernehinnebetennelse også være dødelig. Om man har hodepine og kvalme og samtidig er overfølsom for lyd og lys, bør man kontakte helsetjenesten så fort som mulig. 

Hva innebærer hjernehinnebetennelse?

Det finnes et hulrom mellom hjernen og skallebenet som inneholder væske. Rundt hulrommet ligger det hjernehinner. Blir man syk, er det disse hjernehinnene som blir betente. De vanligste grunnene til sykdommen er infeksjon på grunn av virus eller bakterier. Også revmatiske sykdommer eller bivirkninger fra visse legemidler kan være årsaken. I tillegg kan kilden til meningitt være TBE forårsaket av flått. 

Symptomer

Det spiller ingen rolle om hjernehinnebetennelsen kommer av et virus, eller om det er bakterier som er årsaken, man får uansett de samme symptomene. De vanligste er hodepine, kvalme, feber og nedsatt allmenntilstand. Andre symptomer er vondt i nakken og følsomhet for lyd og lys. Skulle man få meningitt forårsaket av virus, bruker man ikke å bli syk like raskt, og man blir gjerne heller ikke like syk. Smittes du av et virus, er det veldig vanlig å få såkalt dobbel innsykning. Følgen av dette er at man blir syk et par uker før selve hjernehinnebetennelsen, kanskje med influensa eller feber.

Har man derimot fått sykdommen på grunn av bakterier, er det vanlig å bli syk raskt. Man blir også svært syk i løpet av kort tid. Symptomene er som oftest også mer alvorlige. Det kan være blåmerker uten grunn, svimmelhet eller kjenne seg matt og tiltaksløs. Man kan også miste bevisstheten.

Diagnose

Om legen får mistanke om meningitt, gjøres en såkalt lumbalpunktur. Pasienten skal da sitte fremoverbøyd, eller ligge lett sammenkrøket på siden. Etter at legen har vasket og eventuelt lokalbedøvd området, stikkes en tynn nål inn mellom de nederste ryggvirvlene for å komme inn til væsken som ryggmargen og hjernen er omgitt av. Man tar i tillegg blodprøver og likeledes en kultur for å se om det finnes bakterier i blodet.

Behandling

Har man hjernehinnebetennelse på grunn av bakterier, men ikke borrelia (fra flått), er det svært kritisk at man kommer seg raskt til lege. Der får du antibiotika direkte i blodet med sprøyte eller drypp. Om man derimot har fått sykdommen på grunn av virus, finnes det ingen behandling ettersom antibiotika ikke hjelper mot virus. Enten hjernehinnebetennelsen er forårsaket av bakterier eller virus, bruker man å få paracetamol eller lignende for å senke feberen og lindre hodepinen. Det hjelper å ligge til sengs med gardiner for vinduet og sørge for hvile i et stille rom.