Hjernebetennelse (encefalitt)

Hjernebetennelse (encefalitt)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

To sykdommer som oftest forårsakes av virus og ikke bakterier, er hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse. Vanlige tegn på disse sykdommene er hodepine, stivhet i nakken, overfølsomhet for lys og høy feber. Begge sykdommene opptrer ofte helt plutselig uten at personen har kjent seg særlig dårlig i forkant, men de kan også være følgesykdommer etter andre infeksjoner som ørebetennelse eller lungebetennelse.

Hjernebetennelse er en betennelse som sitter i selv hjernevevet og som også kan påvirke og involvere hjernehinnene. De vanligste virusene bak sykdommen er luftveisvirus, herpes og vannkoppevirus. Det er en svært alvorlig sykdom. Om det ikke gis behandling raskt, kan den være dødelig. Derfor er det svært viktig å oppsøke lege eller et akuttmottak dersom noen av de symptomene som forbindes med hjernebetennelse dukker opp. 

Årsaker til hjernebetennelse

Menneskets hjerne kan infiseres av virus, bakterier, protozoer og prioner. I Skandinavia er de vanligste typene av virusinfeksjoner i hjernen herpesvirus og TBE (hjernebetennelse på grunn av flåttbitt). Også personer med HIV har ofte vist seg å få hjernebetennelse. Det finnes tilfeller der bakterier har forårsaket hjernebetennelse, og da handler det som regel om meningokokker og pneumokokker. Har du fått hjernebetennelse på grunn av virus, kalles dette for en primær hjernebetennelse. En sekundær eller post-infektiøs hjernebetennelse er ofte en reaksjon eller komplikasjon på en vanlig virusinfeksjon som vannkopper eller meslingvaksine.  

Symptomer og behandling

Symptomer på hjernebetennelse er kraftig hodepine, stivhet i nakken, høy feber, påvirkning av bevisstheten (allmenn forvirring og nedsatt grad av våkenhet). I sjeldne tilfelle kan sykdommen gi kramper og lammelser i armer eller ben. Overfølsomhet for lys er også normalt. Spedbarn og eldre mennesker har ikke like tydelige symptomer som andre. Når du søker behandling, utfører legen en kroppsundersøkelse og tar ulike prøver. Dersom en pasient har flere av symptomene ved hjernebetennelse, gjør legen en lumbalpunktering: Den væsken som omslutter ryggmargen ekstraheres ved hjelp av en nål. Er det hjernebetennelse viser væsken et økt antall hvite blodlegemer og forhøyd proteinnivå. Væsken bruker man siden til å dyrke frem et virus, eller finne DNA eller RNA fra et virus med en metode som heter PCR. Legen kan i tillegg utføre en CT-scanning av hjernen for å få en oppfatning om hvor mye hjernebetennelsen har spredt seg, eller om symptomene beror på noe annet, som hjerneblødning eller en svulst.

Å behandle hjernebetennelse skjer alltid på sykehuset. Man får medisin intravenøst over flere uker. Dersom det skulle oppstå komplikasjoner i løpet av denne perioden, tas også disse hånd om. Dreier det seg om en alvorligere hjernebetennelse, kan det oppstå plager også etter at behandlingen er avsluttet. Plagene kan ytre seg som hodepine, svimmelhet, problemer med konsentrasjonen eller nedsatt hørsel. Slike pasienter trenger oppfølgende behandling og rehabilitering i form av fysioterapi og ergoterapi, og i noen tilfelle også språktrening.