Gallestein

Gallestein

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Gallestein forekommer først og fremst hos gravide kvinner og hos personer over 40 år. Risikoen øker med alderen og kvinner rammes oftere enn menn. Omlag hver tredje kvinne og hver femte mann over 40 år, har gallestein.

I de fleste tilfeller er gallestein ufarlig og mange lever med gallestein uten engang å være klar over det. Problemene oppstår først når gallesteinene har blitt så store at de hindrer gallens flyt, oftest i form av sterke smerter i mellomgulvet. Smerten kan som regel lindres med reseptfrie legemidler, men har steinen festet seg i gallegangene kreves det akutt behandling.

Årsaker til gallestein

Gallesteiner består som regel av kolesterol, kalsium, gallesalter og bilirubin (som krystaliseres i galleblæren). Risikoen for utvikling av gallestein øker med andelen av disse stoffene i gallen. Vanlige risikofaktorer er:

  • Overvekt
  • Hurtig vekttap
  • Graviditet
  • Høyt kolesterol
  • Diabetes
  • Arvelig disposisjon
  • Nedsatt leverfunksjon
  • Tarminfeksjoner
  • Magesyrehemmende legemidler og legemidler som inneholder kodein

Symptomer på gallestein

Små gallesteiner kommer vanligvis ut den naturlige veien, men om en stein blir veldig stor kan den blokkere åpningen til galleblæren og/eller gallegangene. Dette forårsaker et gallesteinsanfall. Symptomene inkluderer:

  • En kraftig, skjærende eller krampelignende smerte rett under høyre ribbein
  • Verk i mellomgulvet som stråler ut mot ryggen og høyre skulder
  • Vedvarende smerteangrep som varer fra 30 minutter opp til et par timer
  • Smerter som opptrer rett etter et måltid
  • Ømhet over galleblæren
  • Ubehag og brekninger
  • Kaldsvette
  • Gulsott
  • Mørk urin og gråhvit avføring
  • Feber sammen med noen av de overstående symptomene kan tyde på infeksjon i galleblæren, gallegangene eller bukspyttkjertelen. Dette krever akutt behandling

Diagnostisering av gallestein

En første diagnose stilles ut fra symptombildet samt blodprøve. Gallesteinens posisjon lokaliseres deretter med ultralyd. Har steinen festet seg i gallegangen kan legen, ved hjelp av endoskopi, lage et lite snitt i gallegangens ringmuskel. Dette muliggjør steinens videre vandring.

Ved akutte, eller gjentatte gallesteinsproblemer, må galleblæren muligvis fjernes. Dette skjer vanligvis ved «kikkhullskirurgi», restitusjonstiden er i så fall relativt kort. Bakterieinfeksjoner kan oppstå i sammenheng med et gallesteinsanfall, og må i så fall behandles med antibiotika.

Å leve med gallestein

NSAID-legemidler, som Diklofenak eller Voltaren, har vanligvis god smertestillende effekt. Gallesteiner som vi ikke kjenner noe til, behøver heller ikke behandles.

Å endre kosthold kan uansett forebygge fremtidige problemer.