Fargeblindhet (defekt fargesyn)

Fargeblindhet (defekt fargesyn)

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Når du er fargeblind betyr det at du ikke har, eller har nedsatt, evne til å se forskjellen mellom visse farger. Det er sjelden å være fullstendig fargeblind, hvor man bare ser i gråskalaen. 

Den vanligste variasjonen er at du ikke ser forskjell på rødt og grønt (protanopi og deuteranopi). 

Hvorfor er man fargeblind?

Øynene har to typer synsceller, staver og tapper. Tappene aktiveres i dagslys. Disse cellene er særlig følsomme for ulike deler av fargespekteret. Har du normale øyne, har du tre typer tapper som enten er følsomme for fiolett, rødt eller grønt. Stavene kan bare skille mellom ulike grader av lysstyrke og brukes mest for å se i mørke. 

Defekt fargesyn er nesten alltid forårsaket av at noen av tappene ikke finnes, eller at de er ødelagte. En del fargeblinde personer har bare to ulike typer tapper. En person med normalt fargesyn har tre typer tapper. 

Det er vanlig at fargeblindhet er arvet, og det er også vanligst at det er menn som er fargeblinde. Åtte prosent av mennene er påvist å ha feil fargesyn, mens det hos kvinner bare finnes hos én prosent. Det er mulig å bli fargeblind gjennom en skade. Personen kan da være fargeblind i deler av synsfeltet, men ellers se bra. 

Å være rammet av fargeblindhet

Det er ikke ofte at fargeblindhet påvirker hverdagen i stor grad. En person kan være fargeblind hele livet uten å være klar over det. Et problem kan være at en person som er fargeblind ikke kan jobbe med alt. Lokførere, elektrikere eller piloter må på grunn av sikkerheten kunne skjelne mellom ulike farger. Også hverdagslige oppgaver kan bli et problem, som å lese kartet på T-banen, eller å plukke røde bær blant grønne blad. 

For barn med nedsatt fargesyn kan det være vanskelig å følge instruksjoner som baserer seg på ulike farger. Å dra en strek fra den røde ballen til den grønne for eksempel. Noen barn forstår ikke hvorfor farger som ser like ut skal ha ulike navn. Har du barn med slike problemer, kan det være fargeblindhet det handler om.

Ulike typer av fargeblindhet

De aller vanligste typene av svakt fargesyn kalles for rød-grønn fargeblindhet. Du har da problemer med å skille mellom rødt og grønt. Personen det handler om kan også ha problemer med å skille mellom grønt og brunt, men kan derimot skille flere nyanser av kakifarge enn en person med normalt fargesyn. 

Gul-blå fargeblindhet er mer sjeldent. I dette tilfellet er det vanskeligere å skille nyanser i den gul-blå fargeskalaen. Rent gult og blått er lettest å skille ut, mens det er vanskeligere å se skjelne nyanser av lilla, fiolett, lavendel eller purpur. Alle  nyansene ser i stedet ut som blått. 

Det er mulig å være fullstendig fargeblind, å se alt i sort-hvitt, men det er svært sjelden.