Det aldrende øyet

Det aldrende øyet

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Her kan du lese om de ulike sykdommene som kan påvirke synet vårt.

Det finnes i dag behandlingsmetoder som både kan helbrede og forebygge synsproblemer som oppstår ved de fleste sykdommene. 

Øynene dine eldes

Tørre øyne er vanlig, spesielt hos eldre mennesker, men forekommer også hos yngre voksne. Dette kan ha mange årsaker, men de fleste er ufarlige og lette å avhjelpe. Tårevæskens sammensetning forandrer seg og blir mindre effektive når man blir eldre. Man får også ofte mindre tårevæske. Tårevæsken har som oppgave å «smøre» øynene, og har en komplisert og svært fiffig sammensetting. Om den forstyrres (det skjer ofte når man blir eldre), dunster tårevæsken for fort og øynene blir tørre. 

Dette kan gi alvorlig ubehag, det klør, svir og kan gjøre skikkelig vondt. Har du slike problemer bør du komme deg til et helsemottak eller til øyelege. Det finnes gode lindrende midler som erstatning for tårevæsken. Noen må forordnes av lege, som medfører at behandlingen blir billigere.

Noen årsaker til tørre og irriterte øyne:

Sjøgrens syndrom er en reumatisk sykdom, som foruten ledd– og muskelsmerter, magesymptomer mm også kan ramme spyttkjertlene og tåreproduksjonen. Også andre reumatiske sykdommer kan ha tørre øyne som delsymptom.

Den som jobber ofte og lenge ved en dataskjerm opplever ofte svie, og en følelse av å ha «grus» i øynene – i tillegg til at de kan bli røde og irriterte. Da er det viktig å sjekke plasseringen av skjermen. Den skal ikke være for høy i forhold til synsfeltet slik at du tvinges til å holde øynene vid åpne. Da dunster tårevæsken for fort bort og øynene får ikke «smøring». Plasser skjermen litt nedenfor synsfeltet slik at øyebevegelsene blir mindre når du ser på skjermen. Glem ikke å blunke av og til. Spør øyelege om råd dersom du har mye problemer med tørre øyne og skjermarbeid. Han kan gi deg midler som fukter øynene.

Grå stær (Katarakt)

Med stigende alder formørkes øyelinsene. Så godt som alle 65-åringer har en eller annen form for denne lidelsen. Nesten alle 90-åringer har grå stær, men ikke alle trenger operasjon.

Symptomer

Grå stær innebærer en formørking av øyelinsen slik at det hindrer lysets vei inn i øyet. Man ser slørete og har problemer med å fokusere. Omtrent som et vindu som blir mer og mer skittent. Andre vanlige problemer er lysømfintlighet og følelsen av å bli blendet, og at økt nærsynthet gjør det nødvendig å skifte briller. Er det mulig å unngå grå stær? Aldersforandringen er vanskelig å forebygge, men vær nøye med å bruke gode solbriller for å beskytte øynene i sterkt sollys. Ultrafiolett lys kan påskynde utviklingen av grå stær.

Behandling

Dersom ikke andre øyesykdommer er til hinder, er det med moderne operasjonsmetoder fullt oppnåelig å få tilbake et så godt syn som mulig. Inngrepet gjøres med ultralyd etter at øyet er lokalbedøvd. Normalt tar operasjonen 10 til 20 minutter. Hos noen kan inngrepet være mer komplisert og ta lenger tid. 

Den formørkede linsen byttes ut med en kunstig linse, som er laget av silikon eller «pleksiglass». Hullet i øyet trengs ikke å sys; såret leges raskt. Du kan gå hjem samme dag og leve som vanlig. Du tar øyedråper i tre uker, men allerede neste dag kan forbedringen komme. Hos noen trengs det litt lenger tid for å hente seg inn igjen. Slørete syn og blendethet kan forekomme noen dager i etterkant. De nye linsene holder hele livet, men etter noen år kan en såkalt etterstær forstyrre synet hos noen. Dette er svært enkelt å avhjelpe med laser. 

Grønn stær (Glaukom)

Grønn stær blir den ofte kalt, men øyesykdommen glaukom har ingenting med stær å gjøre. Glaukom er en gåtefull sykdom, både for dem som rammes og for legene. Men det skjer mye innen forskningen, både med hensyn til årsakene og hvordan sykdommen skal behandles. Tidligere satte man likhetstegn mellom glaukom og for høyt trykk i øynene. Forklaringen var at det høye trykket forårsaker at blodkarene i synsnerven (som går fra hjernen og inn i øyet) kommer i klem. 

Du kan ha normalt trykk i øyet og allikevel få glaukom. Du kan også ha for høyt trykk og allikevel ikke få glaukom. Dette taler sterkt for, at det er andre faktorer som også påvirker synsnerven, og fører til nedsatt blodsirkulasjon. 

Det finnes to typer glaukom. Den vanligste, særlig hos eldre mennesker, kalles åpenvinkelglaukom. Det er en snikende sykdom som man ikke merker før synsforandringene inntreffer. Da har man ofte hatt sykdommen i 10 til 20 år. Det første man merker er at synsfeltet forandres. Man får flekkvist bortfall av synet omkring midten av synsfeltet. Det kan også kjennes ubehag i øyet, men oftest uten smerter. 

En annen og mer uvanlig form er trangvinkelglaukom som plutselig kan oppstå, også i yngre alder. Øyelinsen vokser med årene og trykker da iris foran seg slik at det blir for trangt i kammervinkelen. På grunn av for høyt trykk oppstår sterk smerte. Får man ikke rask behandling kan blodkarene klemmes, og synsnerven bli alvorlig skadet, eller dø. 

Kan man gjøre noe for å beskytte seg mot glaukom?

Du kan bremse utviklingen av nedsatt syn om du kommer til behandling i tide. Har du slektninger i første ledd (foreldre og søsken) som har fått glaukom, bør du gå til øyelege og selv bli undersøkt ved 45 - 50 årsalderen – enten du merker symptomer eller ikke.

Behandling

Glaukom kan ikke helbredes. Når synsnerven først er blitt skadet, kan den ikke repareres. Forverringen kan bremses, man kan forsøke å beholde så mye av synsfeltet som mulig. Det er i dag vanlig at man blir helt blind av glaukom. 

Behandlingen består av øyendråper som reduserer trykket. Dråpene må tas livet ut. Andre medisiner, som skal forbedre blodsirkulasjonen i synsnerven er også utprøvd, men effektene er ennå ikke dokumentert. Dersom trykket i øyet, til tross bruk av medisiner fremdeles ligger for høyt, kan man behandle med laser i kammervinkelen. I visse tilfelle kan man skape en ekstra «avløpskanal» med en spesiell kirurgisk metode.

Aldersforandringer i «den gule flekken» (makuladegenerasjon)

«Den gule flekken» er ikke navnet på en øyesykdom. Det hender at pasienter mistolker øyelegens diagnose og tror at det har fått en «gul flekk» som forstyrrer synet. Den gule flekken (makula) er et lite gulfarget område i midten av netthinnen. I dette området finnes «lesesynet», som man ser skarpt med når man ser på små objekter. Resten av netthinnen brukes bare for den såkalte (ledsynen). Tidligere har man ikke tatt i betraktning arvelige faktorer ved makulagenerasjon, men britiske forskere har oppdaget en genforandring som kan ha sammenheng med sykdommen. Genet heter Serping 1 og spiller en rolle for immunforsvaret vårt. Forskernes teori er, at en forandring i dette genet kan skade den gule flekken. Oppdagelsen vil kunne føre til bedre behandlingsmetoder.

Kan man gjøre noe for å beskytte seg mot sykdom i den gule flekken?

Muligvis kan sollys, ultrafiolett lys, være en risikofaktor for sykdom i den gule flekken. Derfor kan det være klokt å beskytte øynene med gode solbriller både i sterkt sollys om sommeren, og når solen skinner på hvit snø. Antakelig er røyking i tillegg en risikofaktor. Man vet jo at røyking forårsaker skadelige forandringer på blodkarene i resten av kroppen (hjertet, hjernen og benene). Internasjonale studier har påvist at antioksidanter (store doser vitaminer og mineraler) minsker risikoen for synsnedsettelse med ca 25 %.

Det finnes to ulike typer av sykelige forandringer i den gule flekken:

  • «Tørr» makuladegenerasjon er den vanligste og minst alvorlige. 80 til 90 % av sykdomstilfellene er av denne typen. Man kan nesten si at det er en naturlig aldersforandring, en form for «forkalkning», som gir dårligere blodtilførsel i den gule flekken. Viktige sanseceller i dette området dør og synet blir dårligere. Små blinde punkter, eller flekker, oppstår i sentrum av synsfeltet. Forandringen utvikles langsomt og fører ikke til blindhet. Det finnes foreløpig ingen behandling, men de fleste kan leve et normalt liv – særlig om bare det ene øyet rammes.
  • «Våt» makuladegenerasjon er betydelig mer alvorlig. Den kan lede til alvorlig synsnedsettelse om man ikke kommer til tidlig behandling. Dessverre kan forandringen skje raskt. I løpet av noen uker eller måneder skjer en unormal tilvekst av blodkar i eller inntil den gule flekken. Det oppstår en hevelse i netthinnen som forårsaker arrvev og gir forstyrrelser i synsfeltet. Jo tidligere man oppdager og behandler forandringene i den fuktige gule flekken, desto større sjanser for å redde synet.

Symptomer: De tidligste tegnene er forvrengt synsskarphet, slørete eller flekkvis blinde synsfelt, ofte også forverret fargesyn. Man ser i blant grå flekker eller skygger i sentrum, rette linjer synes krokete, bilder forvrenges, blir skjeve og skakke. En kan også bli svært lysømfintlig og få store problemer med å stille seg om fra lys til mørke, og vice versa. 

Behandling: Tidligere hadde man små muligheter for å behandle denne formen for forandringer i den gule flekken, men i dag finnes det hjelp:

  • Injeksjoner med karhemmende legemiddel (anti-VEGF) i øyets glasslegeme. Grunnbehandlingen består av tre injeksjoner med en måneds mellomrom. Senere går pasienten til regelmessig kontroll, og flere injeksjoner gis ved behov. Med denne behandlingen kan sykdommen ofte bremses opp, men alle pasienter med forandringer i den fuktige gule flekken kan ikke behandles. Skaden må være ny, høyst et par måneder gammel. Man blir ikke helbredet ved behandlingen og vil ikke få fullt syn tilbake, men en kan bremse synsnedsettelsen. Med de nyeste metodene er det til og med mulig å bli bedre. Det er verdt mye å redde evnen til å lese, kjøre bil, se på TV og andre forhold som krever detaljsyn.