Depresjon hos eldre

Depresjon hos eldre

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Etter 65 regnes vi som eldre, og da øker antallet som blir deprimerte. Etter 85 rammes hele 30 prosent.

- Mest fortvilet blir jeg over at depresjon hos eldre stadig øker, og at ytterligere 30 prosent blir deprimerte mellom 85 og 90, uttaler Yngve Gustafson, engasjert forsker og lege, som brenner for at helse- og omsorgstjenestene for eldre skal bli bedre.

Viktig å unngå underernæring blant eldre

For å forebygge depresjon når vi blir eldre er det viktig med godt kosthold, fysisk aktivitet og å unngå sosial isolering, sier professor Yngve Gustafson, professor og overlege i Umeå. Han er med i den vitenskapelige styregruppen for GERDA Botnia, et omfattende tverrfaglig forskningsprosjekt innen EU. Før prosjektet studerte Yngve Gustafson gamle og deres depresjoner. Funnene hans er rystende.

 

  • Helsevesenet fanger bare opp seks av ti eldre som er deprimerte.
  • I gruppen 85+ er hele 30 prosent deprimerte.
  • Legemidler eller kognitiv atferdsterapi fungerer sjelden for eldre. Blant de som fikk legemiddelbehandling var over halvparten fortsatt deprimerte.
  • I aldersgruppen mellom 85 og 90 utvikler ytterligere 30 prosent depresjon utover de 30 prosent som allerede tidligere var deprimerte.
  • Depresjon hos eldre innebærer større risiko for å dø enn både kreft og hjertesykdommer.

 

På bakgrunn av at helseapparatet ofte overser depresjon hos eldre, mener Yngve Gustafson at man burde begynne screening for depresjon hos eldre. Det finnes skjemaer med korte ja/nei-spørsmål som er bra og raske hjelpemidler.

– Eldre søker ofte etter andre årsaker og sier ikke selv at de er deprimerte, sier han. Det er viktig å oppdage de rammede og finne en behandling som fungerer. -Jo eldre vi blir, desto større blir de individuelle forskjellene. Derfor er det veldig viktig å individualisere behandlingen og ikke behandle alle likt, understreker han.

Ingen enkle svar

Hva kommer det av at så mange eldre utvikler depresjon?

  • Det finnes ingen enkle svar og vi vet langt fra alt, svarer Yngve Gustafson. Men forhold som underernæring, tap av livspartner og venner, fysisk sykdom og demens finnes på listen over årsaker. Slag og såkalte tause hjerneinfarkter er veldig viktige grunner til depresjon. Søvnapné og KOLS kan også føre til depresjon.
  • Når det gjelder sammenhengen mellom depresjon og demens vet vi ikke hva som er hønen og hva som er egget, sier Yngve Gustafson. Kan ubehandlet depresjon hos eldre øke risikoen for demens? Kan ubehandlet depresjon hos demente påskynde demensutviklingen? Medisinering er et annet stort problemområde. Kunnskapen om hvilke medisiner som kan forårsake depresjon hos eldre er dårlig. Vanlige legemidler som betablokker, digitalis og NSAID (for eksempel aspirin og voltaren) er bare noen få eksempler fra en lengre liste.

Bivirkninger av legemidler vanlig

Bivirkninger fra legemidler er vanlige hos eldre. De hyppigste årsakene til bivirkninger er for høye doser, samt upassende og farlige kombinasjoner av medisiner. Yngve Gustafson var med og startet eldrepsykiatrien i Umeå. Han har gjennom sine 35 år som lege sett hvordan de eldre diskrimineres i helsevesenet. Et hav av endringsbehov blir tydelige når man lytter til det han har kommet frem til.

-Den som er friskest får den raskeste hjelpen. De sykeste, oftest de eldre, får hjelp sist. Langvarig deprimerte blir ofte ekskludert i helsevesenet. Aller bakerst i helsekøen står gamle kvinner. Helsevesenet er ikke utformet ut fra pasientenes behov. Det er organisert ut fra legenes spesialiteter.

Fakta: Depresjon

  • Depresjon er en folkesykdom
  • Depresjon regnes som en av de store folkesykdommene.
  • Cirka fem prosent av hele befolkningen lider i dette øyeblikk av depresjon.
  • I gruppen 85+ er hele 30 prosent deprimerte.
  • 25 prosent av alle menn og 40 prosent av alle kvinner rammes i løpet av livet av depresjon som krever behandling.
  • Helsevesenet fanger bare opp seks av ti eldre som er deprimerte.
  • Legemidler ser ut til å fungere bedre ved tunge depresjoner enn ved
  • lette eller moderate depresjoner.
  • For gamle over 85 år har antidepressive medisiner sjelden noen effekt.
  • Kognitiv atferdsterapi og miljøterapi har bedre behandlingseffekt enn psykodynamisk terapi.
  • Forskning i GERDA -prosjektet viser at både medisiner og kognitiv atferdsterapi sjelden kurerer depresjon hos gamle over 85 år.