Atrieflimmer - behandling er viktig

Atrieflimmer - behandling er viktig

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Atrieflimmer  blir også kalt forkammerflimmer eller harehjerte. Kjenner du at hjertet slår flere slag enn vanlig, eller at pulsen er rask og uregelmessig, kan det være tegn på atrieflimmer. Er det atrieflimmer er du langt fra alene. Det er viktig å være bevisst på hva tilstanden vil si, og hvilken behandling du kan få.

Det er viktig å oppdage atrieflimmer, for tilstanden kan føre til blodpropp som kan føre til slag. I tillegg til å behandle selve atrieflimmeret brukes ofte blodfortynnende legemidler for å forebygge blodproppene. 

Hva er atrieflimmer? 

Hjertet trenger regelmessig rytme for å pumpe blodet ut i kroppen. Hjerterytmen blir generert gjennom elektriske signal fra sinusknuten, som sitter i hjertets høyre atrium.  

Skulle de elektriske signalene svekkes eller ikke lenger fungere, kan kroppen benytte en reservemekanisme. Denne mekanismen arbeider ved at elektriske signaler som hjelper hjertet å slå, oppstår fra andre kilder enn sinusknuten. Men mekanismen er ingen fullgod løsning, og får hjertet til å plutselig pumpe blod mindre effektivt. Slik blir hjerterytmen forstyrret, og hjertet slår uregelmessig og ofte raskere enn normalt.

Forstyrrelse i hjerterytmen kan være tegn på atrieflimmer. Under følger symptomer på atrieflimmer, og de to øverste er vanligst. For noen pasienter oppstår bare noen få symptomer, men mange har ingen symptomer i det hele tatt. Mistenker du atrieflimmer må lege kontaktes, for ubehandlet atrieflimmer øker risikoen for stroke, og forverrer livskvaliteten din. 

Tegn på atrieflimmer 

  • Fler pulsslag enn vanlig   
  • Rask og uregelmessig puls 
  • Svimmelhet 
  • Pustevansker 
  • Svetting
  • Trøtthet
  • Svakhet
  • Brystsmerter 
  • Kvalme 
  • Besvimelser 

Diagnostisering av atrieflimmer 

Den vanligste måten å se om hjerterytmen er ute av funksjon, er EKG (elektrokardiogram) som måler hjertets elektriske aktivitet. Der kan legen se om det finnes forandringer og forstyrrelser som tilsvarer atrieflimmer. 

Pasientens allmennhelse blir også undersøkt. Legen kan også utelukke andre sykdommer ved å lytte til ditt hjerte, måle blodtrykk og ta blodprøver. Hvor stor undersøkelse du gjennomgår spørs din tidligere sykdomshistorie. Det viktigste er at legen finner ut om hjerterytmen din er uregelmessig og forstyrret. 

Ulike former for atrieflimmer 

Atrieflimmer er ikke arvelig. Tilstanden finnes i to vanlige former, Sympatikus-indusert flimmer og Vagus-indusert flimmer.

Årsaker som antas å øke risikoen for atrieflimmer 

  • Høy alder 
  • Høyt blodtrykk 
  • Enkelte stoffskifteforstyrrelser 
  • Høyt alkoholforbruk 

Atrieflimmer en tilfeldig forstyrrelse av hjerterytmen. Som regel behøves ingen behandling, og flimmeret går ofte over av seg selv. Dersom du plages ofte av flimmeret, øker risikoen for at lidelsen blir kronisk. 

Årsaker som kan utløse atrieflimmer

  • Stress
  • Enkelte legemidler 
  • Høyt koffeinforbruk  
  • Høyt alkoholforbruk 

Dersom flimmeret vedvarer, kan man behandles slik at man får en normal sinusrytme. Det er viktig å vite at atrieflimmer forandres over tid. Mange år atrieflimmer kan utvikle seg til å bli kronisk. Kronisk flimmer er ikke mer alvorlig enn situasjonsbetingede flimmer. 

Kronisk her vil si at man ikke kan behandle atrieflimmeret til en normal sinusrytme. Atrieflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, men årsaken kan ikke sies med sikkerhet. Noen medvirkende faktorer kan ses i sammenheng, for eksempel høy alder.

Atrieflimmer behandles som regel med blodfortynnende legemidler, for å forebygge risikoen for slag og dannelse av blodpropp.

Behandling av atrieflimmer 

Atrieflimmer innebærer økt risiko for slag, og legen bør gjøre individuell vurdering om akkurat du trenger blodfortynnende behandling eller medisin.

Ellers er det symptomene på flimmeret som avgjør om annen medisinering er nødvendig, for å minke antallet angrep og for å senke pulsen. 

Ablasjon innebærer at man bruker kateter fra lysken til hjertet, og bruker elektriske impulser til å stabilisere hjerterytmen. Metoden brukes på pasienter som lider av tilbakevendende angrep. 

Elektrokonvertering innebærer at du under narkose får et elektrisk støt gjennom brystkassa. Støtet har samme hensikt som ablasjon, å gjenskape hjerterytmen til normal frekvens. Elektrokonvertering brukes generelt ved kortvarig, akutt atrieflimmer.

Legemidler brukes i behandling av langvarige plager. Her er det viktig at legen sammen med pasienten går gjennom legemidlene du får, siden behandlingene også ofte er langvarige. Legemidlene som brukes ved behandlingen av atrieflimmer kan roe ned pulsen og stabilisere hjerterytmen. 

Sammen med oven nevnte behandlinger brukes ofte blodfortynnende legemidler. Denne delen av behandlingen må man ofte fortsette med, etter at annen terapi er avsluttet. De blodfortynnende legemidlene reduserer risikoen for blodpropp.

Risiko ved atrieflimmer - slag

Mange personer rammes av slag som følge av atrieflimmer. Derfor er det viktig at de som er rammet av flimmer, får behandling som også aktivt forebygger risikoen for blodpropp.

Hvorfor dannes blodpropp? Atrieflimmer innebærer at hjerterytmen blir påvirket. Slår ikke hjertet regelmessig, kan blod bli igjen i atrium. Dette blodet kan danne klumper som, om de føres med blodet til hjernen, kan forårsake slag. 

Blodfortynnende legemidler 

Det blodfortynnende legemiddelet de fleste har hørt om er Waran. I de siste årene har det kommet flere alternativer, både når det gjelder legemidler og behandlingsformer.

Hensikten med blodfortynnende legemidler er å forebygge proppdannelse hos pasienter med atrieflimmer. Personer over 65 år, med høyt blodtrykk og/eller hjertesvikt, diabetes eller tidligere innslag av blodpropp og hjerteinfarkt, har også økt risiko for blodpropp.

Waran er i dag det mest brukte blodfortynnende legemiddelet. Det aktive virkestoffet er warfarin. Waran er en utmerket behandling, forutsatt at man følger retningslinjene. Waran kan påvirkes av andre legemidler og matvarer, og derfor er det viktig å konsultere legen din når du bruker det. Riktig dosering er viktig for å redusere risikoen for å rammes av blødninger eller blodpropp.

Nye blodfortynnende legemidler har kommet de siste årene, og fler er på vei. De nye legemidlene har faste doser. Legemidlene er også mindre følsomme for forandringer i mat-og drikkevaner enn Waran.

Blødning i forbindelse med blodfortynnende legemidler

Blodfortynnende legemidler kan føre til at du lettere blør i forbindelse med tannlegebesøk, får neseblod eller blør mer fra kutt. Vær derfor oppmerksom ved blod i avføringen eller annen blødning som ikke tar slutt. Kontakt lege om dette skjer. Leger har ofte god erfaring med å behandle blødninger hos pasienter som tar blodfortynnende.

Å leve med atrieflimmer 

I dag finnes det god behandling, og det viktige er å oppdage unormal hjerterytme i tide. 

Får du diagnosen, bør du forberede deg på å ta blodfortynnende legemidler, for å unngå slag. Det er viktig å følge legens råd og veiledning. Med rett behandling, kosthold og livsførsel, er det gode muligheter for å leve et normalt liv med diagnosen atrieflimmer.