Astma – symptomer og behandling

Astma – symptomer og behandling

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Har du astma er du ikke alene. Det er en relativt vanlig sykdom hos både barn og voksne. Årsaken til sykdommen varierer fra person til person. Barn kan få astma pga. allergi mot pelsdyr og pollen. Hos voksne kan astmaen oppstå av årsaker som fysisk anstrengelse og røyking.

Regelmessig og kontrollert behandling av astma kan hjelpe deg til å forebygge anfall og minske plagene. Valg av inhalator og riktig teknikk ved inhalering har mye å si for et bra behandlingsresultat.

Symptomer ved astma

Vanlige symptomer kan være noen, eller flere, av følgende:

  • Du får anfall med pusteproblemer.
  • Du hoster opp slim.
  • Du har pipende og hvesende pust.
  • Du rammes av langvarig hoste ved forkjølelse.
  • Du hoster ved fysisk anstrengelse.

Det er ikke alltid at du opplever alle symptomene. Det vanligste er at du får gjentatte anfall av pustebesvær. Plages du av dette må du ta kontakt med lege for utredning av eventuell astma. Ubehandlet astma kan føre til permanent trangere luftveier.

Astmadiagnostisering

For å fastsette diagnosen må man gjennomgå en grundig undersøkelse av kroppen kombinert med tester med ulike diagnoseverktøy. Legen lytter på pustelyden din og foretar en måling av lungefunksjonen. De kan også sjekke eventuell overfølsomhet i luftveiene.

Spirometri gir mer nøyaktige resultater enn PEF, og brukes til å konstatere mulig astma eller andre åndedrettsproblemer. Det brukes også for å følge opp behandlingen og for å vurdere lungefunksjonen. Målingene gjøres ved å blåse inn et munnstykke koblet til en maskin som måler lungekapasiteten.

PEF (Peak Expiratory Flow) måling innebærer å sjekke din maksimale strømningshastighet av luft under utånding. Dette blir gjort for å finne ut om du har astma, men brukes også til å overvåke astmautviklingen. PEF-måleren kan også brukes til å justere medikamentell behandling. Dette ved at du har apparatet hjemme og måler deg selv regelmessig.

Reversibilitetstest utføres ved at du må ta en astmamedisin, som utvider bronkiene, for deretter å foreta en PEF/spirometri-måling. Er resultatene bedre etter å ha fått medisinen kan det bety at du har astma.

Anstrengelsestest gjøres ved at du anstrenger kroppen din mens du måler lungefunksjonen. Mange opplever astmasymptomer under trening, og dette er en metode for å finne ut om astmaen kan assosieres med anstrengelse - anstrengelsesutløst astma.

Metakolintest er en sensitivitetstest som utføres spesielt ved mistanke om astma hos voksne. Den gjennomføres på sykehus da den innebærer å irritere bronkiene ved hjelp av metakolin eller histamin. Reagerer kroppen din med dårligere pust, som ved et astmaanfall, kan det være et tegn på astma.

NO-måling (måling av nitrogenoksid) kan utføres i tillegg til PEF/spirometri, eller ved oppfølging av astmabehandlingen. Nitrogenoksid (NO) i pusten er en markør for inflammasjon i luftveiene ved astma. Har du astma har du mer nitrogenoksid i lungene.

Allergitest gjøres ofte i forbindelse med eksisterende astma, som i noen tilfeller har sammenheng med allergi. Allergiutredning kan gi ekstra informasjon, men brukes ikke til å si noe om man har astma eller ikke. Allergiutredning kan gjøres med såkalte prikktester på huden, eller ulike blodprøver.

Årsaken til astma er meget individuell. Derfor er også diagnostisering et puslespill hvor legen må oppsummere ulike målemetoder og tester for å fastslå om du har astma. Det er viktig å få en riktig diagnose tidlig, da det kan føre til permanent innsnevring av luftveiene om du går med ubehandlet astma over tid.

Ulike former for astma

Det finnes ulike former for astma; allergisk astma, ikke-allergisk astma og treningsastma. 

Allergisk astma kommer av at du er allergisk mot noe. Hos barn er allergi den største grunnen til at astma forekommer. Kroppens antistoffer reagerer når du kommer i kontakt med stoffer du er allergisk mot, og da kan kroppen reagere ved å utløse astma. 

Ikke-allergisk astma kan skyldes stoffer som irriterer luftveiene. Årsaker kan være røyking, luftveisinfeksjoner, kald luft eller andre ting som irriterer luftveiene. 

Anstrengelsesutløst astma forekommer når du puster raskere enn normalt gjennom munnen. Dette kan irritere luftveiene, og som kan føre til at de snører seg sammen og hindrer pusten din.

Behandling av astma

Astmabehandling har et veldig klart mål. Du skal kunne leve et så normalt liv som mulig til tross for astmaen. 

Målsetningen med behandlingen innebærer: 

  • Du har ikke astmasymptomer 
  • Du hindres ikke av astmaen i hverdagen 
  • Du trenger ikke å ta medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene(bronkodilatorer) 
  • Du har ikke plagsomme bivirkninger av medisinen din 
  • Du har en normal lungefunksjon

Behandling av astma er sterkt assosiert med inhalatorer fordi den vanligste behandlingsmetoden er inhalering av anti-inflammatoriske medisiner. 

Kortison, som inhaleres, er grunnlaget for behandling av astma hos både barn og voksne. Kortison lindrer og reduserer betennelse i luftveiene, som er årsaken til astma. Det er viktig å ikke bare lette symptomene midlertidig, men kontinuerlig fortsette med behandlingen. Ustabil behandling kan lett føre til at betennelsen og astmasymptomene kommer tilbake.

Behandling starter vanligvis ved hjelp av inhalator, sammen med korttidsvirkende bronkodilatorer(luftrørsutvidere) ved behov. Bruker man korttidsvirkende bronkodilatorer mer enn to ganger i uken kan man sette inn vedlikeholdsbehandling med anti-inflammatoriske medisiner på regelmessig basis, først og fremst i form av kortison-inhalatorer. Hvis man ikke behandler betennelsen er det en risiko for at man kan få permanent skade på luftrøret, som igjen kan svekke lungefunksjonen. 

Fortsetter astmasymptomene, til tross for daglig behandling, kan man bruke såkalte langtidsvirkende bronkodilatorer. Man kan også ta i bruk tabletter med medikamenter som reduserer betennelsen. 

Ved akutt astmaanfall bruker man 1-2 doser av korttidsvirkende bronkodilatorer. Da det er mulig, at man bruker flere typer medisiner, er det viktig å holde oversikt over hva som er hva. Snakk med legen din slik at du føler deg trygg og sikker i din behandling. Det er også viktig at du lærer hvordan du bruker inhalatoren riktig for å maksimere effektiviteten.

Inhalasjonsteknikk og valg av inhalator

Det er vanlig at teknikken ved inhalering ikke er helt optimal. Gjøres ikke dette riktig betyr det at legemiddelet ikke når ned i lungene slik at det kan gi effekt. Det er derfor viktig å diskutere med legen hvilken type inhalator som passer deg, eller ditt barn, i forhold til å få klare instruksjoner og opplæring om hvordan man skal inhalere.

Det er fire viktige spørsmål som bør stilles ved hver avtale om astma behandling: 

  • Sørg for at pasienten vet at riktig dose er innstilt 
  • Sjekk at inhaleringsteknikken er optimal 
  • Sørg for at pasienten vet når legemidlet er tomt og trenger ny 
  • Sjekk om pasienten er fornøyd med sin inhalator

Rett inhaleringsteknikk 

  1. Gjør klar inhalatoren for bruk i henhold til instruksjonene
  2. Pust ut på siden av inhalatoren 
  3. Bit på munnstykket med leppene tett omsluttet 
  4. Pust inn kraftig og dypt (men ikke for mye - hvis man inhalerer for skarpt når ikke medisinene ned i bronkiene og blir sittende i halsen) 
  5. Pust ut gjennom nesen 
  6. Skyll munnen hvis du bruker medisin med kortison  

Sjekk inhalatoren om det er nødvendig med påfylling eller ny inhalator.

Regelmessige kontroller

Astma forandres ofte med tiden, og regelmessige kontroller er én måte å sikre at behandlingen alltid er optimalisert. Faste kontroller gir deg også mulighet til å informere om hvilke problemer som har blitt forverret/forbedret. Dette hjelper deg dessuten til å bli mer involvert i behandlingen din.

Det kan også være viktig å være klar over, og få innsikt i, hvordan du kan leve livet ditt som normalt uten forverring av astmaen. 

Å leve med astma 

I dag er det gode sjanser for å leve et normalt liv med astma. Smartere inhalatorer og optimalisert behandling kan hjelpe deg til å bli fri for symptomer, samt forebygge risiko for at de skal forverres. 

Røyking forverrer astma og gjør det vanskeligere å behandle. Hvis du røyker bør du slutte - enten på egen hånd eller ved hjelp av helsevesenet. Passiv røyking påvirker også mennesker med astma. Både astmaen og din allmenne helsetilstand vil ha god helsegevinst av røykeslutt.