Alt om feber – immunforsvaret jobber på høytrykk!

Alt om feber – immunforsvaret jobber på høytrykk!

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Feber skal ikke oppfattes som en sykdomstilstand i seg selv, men som et tegn på at kroppen forsvarer seg mot en infeksjon. Det er fremdeles uklart om feber kun er skadelig eller om den også har en nyttefunksjon. 

Feber har sin funksjon i immunforsvaret og forsterker det primære immunforsvaret samtidig som den kan minske tilveksten av smittsomme stoffer. 

Normal temperaturen varierer mellom 36.8 +/- 0.5 grader C. Normalt har man den laveste temperaturen om morgen når man våkner og den høyeste ettermiddag/kveld. Temperaturen varierer og fra person til person slik at det som er feber for én person er normal temperatur for en annen. Det biologiske hendelsesforløpet ved feber er godt kjent og inkluderer en rekke stoffer og prosesser i kroppen.

Kroppen regulerer temperaturen gjennom å øke metabolismen eller gjennom muskelarbeid. Varmen produseres først i musklene og det er derfor man hutrer, skjelver og får frysninger når man er kald. Kroppstermostaten (hypothalamus) er ikke det eneste som styrer kroppstemperaturen. Omgivelser med sterk varme og høy luftfuktighet kan overgå kroppens reguleringsmekanismer. Svette hjelper å senke kroppstemperaturen ved at det brukes energi for å få vannet til å fordampe. Når disse funksjonene ikke strekker til, kan man få feber. Ved ekstrem fysisk anstrengelse kan temperaturen øke til 39 grader. 

Feber senker den fysiske prestasjonsformen. Normalt varierer temperatur rett før menstruasjonen slik at den ligger 0.5 grader høyere enn normalt. Temperaturer over 41 grader er svært uvanlig. Den høyeste målte temperaturen hos et menneske er 44.5 grader, ved heteslag. Voksne mennesker overlever sjelden temperaturer over dette. 

Ordliste


Sarkoidose – en kronisk sykdom som blant annet viser seg i tuberkuloselignende hudforandringer. 


Hepatitt – betennelse i leveren. 

Ulcerøs kolitt -  kronisk betennelse i tykktarmen

Crohns sykdom – kronisk lokal betennelse i tarmen.

Fabry sykdom - en uvanlig, arvelig lagringslidelse med nervesmerter. 

Porfyrin – en gruppe ikke-jernholdige stoffer som finnes blant annet i blod og urin. 

Gikt – en stoffskiftesykdom som kan gi smertefulle betennelser i leddene. 

Struma – en sykelig forstørring av skjoldbruskkjertelen.


Feokromocytom – svulst (oftest godartet) fra visse celler i binyremargen. 


Bindevevssykdom – en sykdomsgruppe med mer eller mindre overdrevne immunreaksjoner mot eget vev. 

Gigantcelle arteritt – en type betennelse, fortykning av det innerste cellelaget i små arterier med bindevev. 

SLE – en autoimmun sykdom som kan involvere mange organer. 

Lungemboli – blodpropp i lungearteriene. 

Bakterier, virus eller soppinfeksjoner er de vanligste årsakene til feber

Den vanligste årsaken er infeksjoner i luft- eller urinveiene. Alvorligere betennelser og sykdommer som også gir feber er infarkter, overproduksjon i skjoldbruskkjertelen og ondartede svulster og blodsykdommer. En gruppe individer som fortjener spesiell oppmerksomhet i denne sammenhengen er eldre mennesker, gjerne med et komplisert sykdomsbilde. Rundt 2030 vil cirka 20 prosent av befolkningen være over 65 år, og en del av disse vil ha behov for sykehjemsplasser. Allerede i dag er infeksjoner vanskelige å håndtere i et slikt miljø. Dette kommer delvis av smitteforholdene, men også ettersom infeksjonssymptomene kan være vanskelige å tolke. Infeksjoner i denne pasientgruppen kan gi forvirring, inkontinens (vanskelighet for å kontrollere urin og avføring), fall, redusert bevegelsesspekter, dårlig matlyst, eller kommunikasjonsvansker med sykepleierne. Feberen er ikke alltid et fremtredende sykdomstegn hos denne pasientgruppen, derfor er det utarbeidet spesielle retningslinjer for disse pasientene, se referanser.

Utelukker man sykdommer som skader hjernes varmeregulerende senter, kreft i hjernen, blødninger i hjernevevet, blodpropp i hjernen eller heteslag, er det mange sykdomstilstander som kan etterfølges av feber: 

 

  1. Alle infeksjoner som skyldes bakterier, virus, rickettsia, klamydia eller parasitter (spesielt protozoer), etterfølges av feber. 
  2. Sykdommer som er avhengig av immunsystemer slik som bindevevssykdommer, legemiddelreaksjoner, immunsykdommer (AIDS).
  3. Sykdommer som karakteriseres av betennelse i blodkarene eller blodpropper, vevinfarkter og traumatiske skader.
  4. Granulomatøse sykdommer som sarkoidisk og granulomatøs hepatitt har ofte feber som et dominerende symptom.
  5. Betennelsesbaserte tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og Crohn sykdom i tillegg til andre betennelsesprosesser i buken, slik som akutt bukspyttkjertelbetennelse og hepatitt har ofte feber som symptom. 
  6. Ondartede svulster og da spesielt de som inkluderer benmargsblod eller lymfevev har feber som et tidlig og fremtredende symptom, mens andre ondartede svulster, som kreft i nyrene, bukspyttkjertelen, lungene, lever og benvev er mer sjeldent etterfulgt av feber. Derimot når det begynner å oppstå dattersvulster (metastaser) og celledød i svulsten (nekrose), eller en tilstopping eller infeksjon i organenes kanaler, kommer feberen oftere som et markerende symptom.
  7. Visse akutte metabolske forstyrrelser slik som gikt, Fabry sykdom og porfyrin kan ofte forårsake feber, mens binyresvikt og  problemer med skjoldbruskkjertelen sjelden har feber som et symptom. Det er enda mer sjelden ved feokromocytom. Årsaken til feber ved disse tilstandene varierer fra en reaksjon på en betennelse i kroppen til forandringer i varmereguleringen.

Hvordan skal man behandle feber? 

De allmenne anbefalingene for voksne er å holde rommet kjølig, kle seg i kjølige klær, bruke en kaldt klut på panne og håndledd, drikke mye og ta febernedsettende middel ved behov. For barn gjelder de samme anbefalingene, men mål temperaturen når barnet har ligget i ro i en halv time. Hvis barnet får feberkramper (mister bevisstheten, blir stiv i kroppen, blå rundt munnen, får rykninger i armer og bein) skal barnet legges på siden og hurtig kjøles ned med en fuktig klut. Du bør kontakte lege for undersøkelse og råd. 

Årsaken til feber hos voksne er ofte kjent 

Ofte er årsaken til feber hos voksne velkjent selv om man ikke vet nøyaktig hvilket virus eller hvilken bakterie som ligger bak urinveisinfeksjonen eller luftveisinfeksjonen. Hvis man opplever flere febertopper på over 38.3 grader i en periode på tre uker (uten diagnose etter en uke) kalles dette uklar feber. 

Uklar feber kan være vanskelig å årsaksbestemme. Studier av denne pasientgruppen viser at:

  • 30 prosent skyldes infeksjon -  Infeksjoner på hjerteklaffene (ofte med sepsis = ”blodforgiftning”), tuberkulose og verk i buken.
  • 20 prosent skyldes ondartet kreft - Lymfom (kreft i lymfevevet).
  • 16  prosent bindevevssykdommer - Gigantcelle artritt, systemiske vesikulitter og SLE. 
  • 16 prosent skyldes andre tilstander – Vanligvis lungeemboli, legemiddelutløst feber og betennelser i tarmene. 
  • 18 prosent står uten diagnose

Med andre ord så er det et stort antall forskjellige medisinske tilstander som har feber som et tidlig symptom. I tilfeller hvor feberen skyldes ”øvrige grunner” forsvinner den stort sett av seg selv uten å forårsake skader hos pasienten. 

Uklar feber hos barn

Uklar feber hos barn defineres som en rektal temperatur over 38.5 C, ved mer enn 4 tilfeller i løpet av to uker, hvor feberen ikke har en kjent årsak basert på sykehistorie eller fysisk undersøkelse. Infeksjoner dominerer sykdomsbildet i disse tilfellene med over 50 prosent. Rundt 65 prosent skyldes virus hos barn under seks år. Øvre luftveisinfeksjoner og virus infeksjoner er klart vanligst hos barn under 2 år. Endokarditter og kyssesyken blir vanligere etter seks års alderen. Bindevevsykdommer og tarmbetennelser står for 20 prosent av febertilstandene og ondartede svulster står for 10 prosent (mest blod-og lymfekreft). De siste 10 prosent av tilfellene med uklar febersykdom skyldes en hel rekke forskjellige sykdommer.

Når bør jeg oppsøke lege?

Som voksen bør du oppsøke lege om du har hatt feber i mer enn fire til fem dager, og hvis feberen forsvinner for så å komme igjen etter et par dager. Er allmenntilstanden dårlig, du får feberfrysninger eller du har vansker med å få i deg væske, bør du oppsøke lege snarest. Det samme gjelder for barn under tre måneder som har feber, er slappe og ikke vil drikke. 

Fakta

Ordet feber kommer fra latin febris og defineres som en forhøyning av kroppstemperaturen til over 37.5 grader Celcius (C) om morgen og respektive 38 grader om ettermiddagen, målt i endetarmen (rektalt). Man kan også måle temperaturen i munnhulen (oralt), i armhulen eller i øret. Måling i endetarmen er mest nøyaktig. Febertermometre ble først tatt i bruk i midten av 1800-tallet selv om det har vært kjent siden Hippokrates sin tid at feber vanligvis markerer sykdom. Det drøyde helt frem til 1924 før interessen for hvorfor man får feber og feberens formål ble gjort tydelig i en artikkel Oliver Heath.