Alt om diabetes type 1

Alt om diabetes type 1

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Rundt 25.000 nordmenn har diabetes type 1. Rundt 600 personer får denne diagnosen hvert år. De siste 30 årene er antall barn som får diabetes i Norge fordoblet.

Diabetes anses for å være en folkesykdom. Det finnes to vanlige former for diabetes, diabetes type 1 og diabetes type 2. 

Diabetes type 1 - cellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen (betacellene) ødelegges. For å overleve må man få insulintilførsel i form av injeksjoner.

Diabetes type 2 - betacellene klarer ikke å produsere nok insulin når kroppen har behov for det, f.eks. ved matinntak. Dessuten har insulinet nedsatt virkning, såkalt insulinresistens. Insulinresistens i fettvevet gjør at fettet strømmer ut i blodet slik at fettsyrer ender i leveren og musklene, der de lagres og påvirker insulinfølsomheten negativt.

Hva er årsaken til diabetes type 1?

Man er ikke helt sikre på årsaken til diabetes type 1. Arvelighet kan være en faktor, men er ikke ensbetydende med at man utvikler diabetes. Mange som får diabetes type 1 kan synes det er merkelig at ingen andre i slekten har det. F.eks. kan en enegget tvilling få diabetes, mens den andre tvillingen ikke får det. Hva som ligger bak selve sykdomsprosessen er uklart. 

Miljøfaktorer kan spille inn ved f.eks.:

  1. Virusinfeksjon som påvirker beta-cellene
  2. Vi har det for rent i dag i forhold til før i tiden (såkalt hygienehypotese - overdreven hygiene i småbarnsalderen)
  3. Vi har i dag for lite tarmbakterier
  4. Rask vekstøkning/vekst
  5. Store påkjenninger som f.eks. ved dødsfall

Behandling av diabetes type 1

Ved diabetes type 1 trenger man medisinbehandling med insulin, som settes med sprøyte eller pumpe. Insulinpumpe begynner å bli mer vanlig enn tidligere. Fordelen med insulinpumpe er minsket antall stikkmerker i huden enn ved bruk av sprøyte. Kontroll av blodsukkeret blir også bedre med pumpe, da insulindoseringen etterlikner den fysiologiske frigivelsen av insulin. Pumpen kan også styres ved fjernkontroll, som gjør «jobben» lettere og mer diskret. 

For personer med diabetes type 1 er det ekstra viktig med gode søvnvaner, sunn og regelmessig kost, samt mosjon for å holde seg frisk. Det er viktig å ha god dialog med omverdenen - dvs. stille spørsmål og snakke med legen hvis problemer oppstår, samt informere de rundt deg om at du, eller ditt barn, har diabetes. På den måten lærer også omgivelsene dine om sykdommen. Dialog er med andre ord en viktig del av helhetsbehandlingen. Det finnes også mye nyttig informasjonsmateriell om hva som kan oppstå ved eventuelle problemer med sykdommen, og hvilken hjelp man kan trenger.

Insulinpumpe kan gi mer frihet

En insulinpumpe er et teknisk hjelpemiddel for den som lever med diabetes type 1. Pumpen er ikke større enn en liten mobiltelefon og den doserer insulin jevnt igjennom hele døgnet. Den tilfører kroppen insulin gjennom en slange og en kanyle, som byttes hver andre eller tredje dag. Insulinpumpen gjør det mulig å etterligne kroppen egen insulinproduksjon. Den gir barn og voksne med diabetes mulighet til å leve et enklere liv.

Flere og flere tar i bruk insulinpumper i stedet for sprøyter. Økende etterspørsel gir kontinuerlig utvikling av insulinpumper og nye behandlingsalternativ. Å kunne ha med seg insulin overalt, i tillegg til en skreddersydd behandling, er en stor fordel. Pumpen stilles inn med personlige innstillinger og justeres enkelt ved f.eks. måltider og trening.

En insulinpumpe med fjernkontroll gir brukeren mulighet til å håndtere alle pumpens funksjoner diskret og analysere informasjon om behandlingen; som blodsukker, insulindoser og inntak av karbohydrater, uten å ta fram pumpen. 

Blodsukkermåler for deg med diabetes

Blodsukkermålere gjør at man lærer seg hva som påvirker blodsukkeret. Verdiene kan også overføres til en datamaskin for å kunne ha kontroll over blodsukkerverdiene over lengre tid. Blodsukkeret måles når man selv vil ved en blodprøve i fingeren. Det finnes også blodsukkermålere som kontinuerlig måler og registrerer blodsukkeret automatisk hvert femte minutt. Disse er kostbare og subsidieres bare til personer med kompliserte tilfeller av diabetes.

Forskning forenkler og forbedrer mulighetene

Bedre behandling, strengere verdier for måling, bedre kontroll av blodsukker, blodtrykk og blodfett bidrar til å redusere komplikasjoner forbundet med diabetes. Verdens diabetesdag markeres hvert år den 14. november, hvor det blir gitt ekstra oppmerksomhet til forskning og fremskritt innen diabetes og diabetesbehandling, samt fokus på livskvalitet.

Ved hjelp av dagens behandlingsmuligheter er risikoen for komplikasjoner under graviditet redusert. Mulighet for god kontroll før, og under svangerskapet, gjør at sjansen for å føde friske barn er nesten like stor som for kvinner uten diabetes.

Det forskes også på nye vaksiner for å forebygge utviklingen av diabetes. Målet er å finne en vaksine for antistoffene som ødelegger betacellene i immunsystemet. Hvis man kan starte tidlig med en slik vaksine, til rett person, kan man sannsynligvis forebygge diabetes eller få en lettere diabetessykdom med færre komplikasjoner.

Selskaper drar nytte av forskning og teknologi for å utvikle nye verktøy. Bedre og mer effektive insulinpumper letter sykdommen for både voksne og barn, som lever med diabetes. Teknologien, forskning og helsevesenet jobber for at personer med diabetes type 1 skal kunne leve på nesten lik linje, og med samme livskvalitet, som alle andre.