ADHD

ADHD

Tekststørrelse Textstorlek Mindre Större

Konsentrasjonsproblemer, impulsivitet og hyperaktivitet er typiske symptomer på ADHD. Til tross for at det er flere voksne og barn i dag, som diagnostiseres med ADHD, er mørketallene store. 

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en funksjonsforstyrrelse med tre hovedsymptomer; konsentrasjonsvansker, dårlig impulskontroll samt hyperaktivitet. 3-5 % av barn i skolealder diagnostiseres med ADHD. Oftest er dette gutter, men også en del jenter får diagnosen. Hvilket betyr, at det i gjennomsnitt finnes en elev i hver skoleklasse med ADHD. 

Årsaken til ADHD er enda ikke helt kjente. Arv (genetikk) spiller en stor rolle. Har en av foreldrene diagnosen er sannsynligheten stor for at barnet også arver dette. I tillegg ser det ut til at miljø også spiller inn. 

Vanlige symptomer:

Konsentrasjonsvansker. Blir lett distrahert og har vansker med å avslutte en påbegynt oppgave

Manglende, eller dårlig, impulskontroll. Vansker med å håndtere ustrukturerte situasjoner. Sterke følelsesmessige reaksjoner

Hyperaktivitet. Vansker med å roe seg ned, men også perioder med passivitet. Hos barn kommer dette til uttrykk i fysisk, mens hos voksne kan det føre til rastløshet og søvnproblemer. 

ADHD forekommer også hos jenter, men er vanligere hos gutter. Kunnskapen om jenter og ADHD er manglende. Jentene får ikke den samme oppmerksomheten som guttene, til tross for at vanskene deres er like store. Jenter med ADHD er som regel mer passive enn guttene, og derfor også mindre utagerende. Dermed oppfattes de ikke som forstyrrende i sosiale sammenhenger eller i skolen. Det er behov for enda mer forskning på jenter og ADHD. 

ADHD og Omega 3

En del forskning antyder at barn med ADHD har lave nivåer av fettsyrer i kroppen. Kroppen vår trenger Omega-3 og 6, som blant annet er viktig for hjernefunksjonene. Disse fettsyrene kan ikke kroppen produsere selv og de må tilføres via maten. For hjernen er fettsyrene EPA og DHA viktigst og de finner vi mye av i fet fisk. For tilstrekkelig tilførsel av disse fettsyrene bør en spise fet fisk minst 3 ganger pr. uke. 

Forskning viser også at en god balanse mellom Omega 3 og 6, i naturlig form, kan ha betydning for læring, konsentrasjon, hukommelsen og humør. 

Vi tok en prat med barnepsykologen Henrik Pelling om ADHD og produkter av fiskeolje.

Ved å benytte produkter av fiskeolje vet vi at det fører til forbedringer hos enkelte, sier Henrik Pelling. De som ser ut til å ha størst effekt av Omega-3, er ADHD-barn med store konsentrasjonsproblemer, og barn med en del motoriske- og nevropsykologiske problemer.

Resultatene og forbedringene har skjedd langsomt og over tid. Først etter 3 til 6 måneder har en kunnet se om tilførselen av fiskeolje har fungert. Da Omega-3 er så og si uten bivirkninger, foruten oppstøt med fiskesmak og løs mage, kan en trygt prøve seg frem.

Foreldre til barn med nevropsykologiske vansker kan risikofritt forsøke tilskudd av Omega-3 i minst 3 måneder, for å se om det kan ha noen effekt.

Et av de først studiene som ble gjennomført på dette området var Durhamstudiet. I dette studiet ble Omega-3 preparatet Eye Q testet på barn i alderen 5-12 år. 

Durhamstudiet fulgte barn som hadde motoriske vansker, og barn med lese- og skriveproblematikk. En del av barna hadde i løpet av perioden minsket sine lese- og skrivevansker, samt mindre problemer i forhold til sosial omgang med andre. I Sverige er det foretatt to studier på dette området. En av Christoffer Gillbert ved Barneneuropsykiatrien i Gøteborg, som så på Omega-3 og 6. Den andre av Per Gustavsson ved Barne-og ungdomspsykiatrien i Linköping. I dette studiet så de på Omega-3 fettsyren EPA. 

Lindköpstudiet viste at det var i første omgang barn med oppførselsvansker som fikk en forbedring. I USA viste et studie på Tourettes syndrom svake resultater på dette området. Det skyldes at blodprøver viste at placebo-gruppen også hadde tatt tilskudd av Omega-3, til tross for at det ikke var meningen. Henrik Pelling forteller at mange med ADHD eller Tourettes syndrom har en oppfatning av at Omega-3 hjelper, men dette kan ikke vitenskapelig bevises.

Vi håper at fremtidig forskning vil vise hvilke grupper som kan ha nytte av en slik behandling. Folk med ADHD og Tourettes syndrom har ofte problemer med humøret. Det kan være interessant å se om de responderer på denne typen tilskudd. Problemet med å forske på Omega-3 er, at det er vanskelig å gjøre gode studier på et produkt som selges overalt.

Å leve med ADHD

Å leve med ADHD har konsekvenser for dagliglivet. Først og fremst for den med diagnosen, men også for familien.

Derfor trenger barn og ungdom med ADHD forståelsesfulle voksne i nærheten som kan hjelpe dem. Barn med ADHD, som ikke får nødvendig hjelp, risikerer problemer på skolen. I tillegg vil de ha problemer med å sosialisere seg. Krav og forventninger må tilpasses slik at en unngår stress og store belastninger. Barna har behov for en strukturert skoledag og en tilpasset pedagogikk.

Diagnose

Å få ADHD-diagnosen er viktig. Det gjør at en kan få den hjelpen og støtten man har krav på. Det er en del bekymring for at diagnosen kan ha en stemplende effekt, men på sikt oppleves det som lettende. Dette da barnet enklere forstår sin egen situasjon og kan håndtere vanskelige ting som kan dukke opp deretter. 

Det er ikke vitenskapelig bevist at en ADHD-diagnose øker barns følelse av å stå utenfor sosialt eller i hverdagslivet. Stilles diagnosen tidlig vil barn og foreldre få raskere tilgang til de støtteapparatene som tilbys. Barn, som får hjelp og behandling, klarer seg bedre både som barn og voksen. Å vokse opp med udiagnostisert ADHD kan derimot gi voksenlivet uante konsekvenser. 

Slik utredes ADHD

For å kunne diagnostisere om noen har ADHD utredes en nøye av leger, psykologer og pedagoger. Denne utredningen innebærer en medisinsk undersøkelse og ulike tester. Det gjøres også et intervju med barnet og barnehage- eller skolepersonell. For voksne med ADHD gjøres det en vurdering av nåværende situasjonen, samt hvilke symptomer som var tilstede under oppveksten.

Å få hjelp

Lenge var det en oppfatning at alle vokste av seg ADHD. Dette stemmer ikke, da rundt 50 % av barna med ADHD fortsatt har de samme symptomene som voksne. 

Det eksisterer pr i dag ikke noe legemiddel som kurerer ADHD, men det finnes metoder og medisin som kan lette hverdagen. For barn kan det for eksempel være å tilpasse skoledagen, trene sosiale ferdigheter eller andre psykososiale opplegg. Medisinene som benyttes er små doser sentralstimulerende midler. Disse har en dempende effekt i forhold til impulskontroll samtidig som konsentrasjonsevnen øker.

Psykososiale metoder kan, for voksne, innebære at man får hjelp til å strukturere hverdagen slik at den blir enklere. Mange har også dårlig selvfølelse og problematiske forhold til andre, da kan psykoterapi være til hjelp for å forstå problemet og å håndtere det. Kunnskapen og viten om ADHD hos voksne har økt betraktelig de siste årene. I mange fylker finnes nå spesielle team for voksne som kan utrede nevropsykologiske vansker, som for eksempel ADHD.